Inkluderende barnebursdager er ikke bare opp til foreldrene, men også skolen

Vi så hvordan ulik praksis splittet klassen. Sammen med kloke kontaktlærere, etablerte vi en felles standard med «Kvartalsbursdager». 

Vi ønsker å dele vår erfaring, og oppfordrer både barnehager og skoler til å stjele konseptet vårt.

«Den som ikke får gå i bursdag, er stengt ute fra fellesskapet fra start. Da er kursen staket ut for et barns utenforskap. Ensomheten og skammen som følger, kan raskt vendes til en aggresjon mot samfunnet og et ønske om å ødelegge, i stedet for å være en del av det», skriver psykolog Line Marie Warholm den 07.10.25 i Aftenposten[1]. «Å la være å invitere hele gruppen i barneselskapet er en mye mer inngripende handling enn å gjøre det […] Når vi står der og skal lage barneselskapets gjesteliste sammen med barna våre, har vi en glimrende anledning til å lære barna våre noe svært viktig: Selv når du har bursdag, kan du ikke bare tenke på deg selv», følger hun opp. 

Vår erfaring er at når fellesskapet ikke får definert noen klare forventninger, så er det svært ulikt hvordan de ulike foreldrene arranger bursdag, både ut fra praktiske hensyn til plass og økonomi, men også avhengig av om man i det hele tatt har kulturell kjennskap til «normene» for en vanlig norsk barnebursdag, samt personlig holdning og forståelse av fellesskap og inkludering i møte med sitt eget barns uttalte ønsker.

Verdensdagen for psykisk helse var den 10. oktober, men temaet den skal bidra til fokus på, varer i et helt år. «Psykisk beredskap» kalles også psykologisk motstandsdyktighet/motstandskraft/robusthet/resiliens, og uansett hva man kaller det, handler det om å bygge opp evnen til å takle og tåle livet, der en grunnleggende byggekloss er å føle trygghet og tilhørighet i nærmiljøet[2]. Det har derfor betydning hvordan de voksne velger å organisere bl.a. barneselskaper, og en felles praksis rundt dette kommer ikke til uten bevisstgjøring gjennom klare føringer og aktiv tilrettelegging fra systemet rundt.

Kvartalsbursdager

Mens våre klasser som nevnt manglet en felles praksis på 1. trinn, har vi fra 2. klasse praktisert det vi kaller «kvartalsbursdager» som en felles grunnstandard for bursdagsfeiring.

En kvartalsbursdag er en felles bursdagsfeiring for barn i klassen som er født i samme kvartal (Q1, Q2, Q3, Q4), der hele klassen inviteres. Dermed blir alle barna i klassen invitert i minst fire bursdager per år, og alle får feire bursdagen sin.

Det er foreldrene til de aktuelle kvartalsbursdagsbarna som arrangerer bursdagen i fellesskap. De møtes for planlegging i god tid og blir enige om budsjett, oppgavefordeling og praktikaliteter. For eksempel kan det være praktisk å møtes på fastfoodrestaurant, slik at bursdagsbarna kan forsvinne inn på lekerommet mens foreldrene planlegger. Det første året stilte klassekontakt som fasilitator på planleggingsmøtene. I en multikulturell hverdag gikk horisontutvidelsen begge veier: Mange foreldre og barn satte pris på konkrete forslag til i en norsk sammenheng klassiske bursdagsleker som stolleken, halen på grisen etc. - men å få kjennskap til klassiske bursdagsleker fra andre kulturer har vært like spennende.

Kvartalsforeldrene kjøper inn gave til sitt eget bursdagsbarn på vegne av klassen til en omforent maksimalverdi, og kjøper inn et kort som alle gjestene signerer på og som bursdagsbarnet får sammen med gaven. Gjestene skal dermed ikke ha med noe til bursdagene.

Vår skole har omfavnet opplegget, og stiller med utlån av lokaler og trykking av invitasjoner som deles ut i klassen. Bursdagene har vært arrangert på hverdager med oppstart ved SFO/AKS´ stengetid og varer i to timer. Barn som trenger det, kan ha følge av foreldre under hele bursdagen. Foreldre som skal hente, kan henge litt for kake, kaffe og uformell prat med andre foreldre på tampen om de vil.

Se lenger enn eget barn

«Det er et voksenansvar å se flere barn enn bare sitt eget», skrev barneombud Mina Gerhardsen i en kronikk av 10.03.25 i Aftenposten[3], og etterlyste omtanke for hele ungeflokken. «Å bidra til og bry seg om den barnegruppen ungen din er en del av, vil gi gevinster for alle», avsluttet barneombudet. Vi har erfart at dette stemmer, og at det hjelper om det legges opp en tydelig og fasiliterende struktur for konkrete måter å gjøre dette på, for eksempel gjennom kvartalsbursdager. Det ligger litt arbeid for klassekontakter og kontaktlærere i å dra noe slikt i gang, men vi finner at belønningen med økt samhold blant både barn og voksne i klassen langt overgår strevet.

For noen foreldre, har strukturen med kvartalsbursdag gjort at det blir mulighet til å i det hele tatt avholde barnebursdag for sitt barn. For andre er det kanskje ikke noe de gjør først og fremst for sitt eget barns umiddelbare behov, men for fellesskapet i tillegg til privat bursdagsfeiring. Barna til sistnevnte lærer uansett noe viktig om «å gjøre det som er riktig, ikke bare det som er tilfredsstillende for en selv», som Warholm formulerer det. Det kommer klassemiljøet til gode.

«Koblingen mellom fancy bursdagsfeiringer og sosial status er gjerne voksenskapt», påpeker foreldrelivsjournalist Kjersti Salvesen i en kronikk på Klikk den 04.09.25[4]. Vi skulle ønske at systemet hadde tilrettelagt for kvartalsbursdag fra barnehagen av, slik at dette hadde vært en etablert forventning for det ferske foreldrefellesskapet når barna begynner på skolen. Det ville minske presset til å hoppe på «bursdagskarusellen» med dyre og fancy feiringer både for dem som har råd, men ikke vil, og for dem som ikke kan. Ledelsen ved vår skole tar nå opp tema bursdagsfeiringer på oppstartsmøtet for 1. klasseforeldre, og informerer om kvartalsbursdag som en mulighet.

Vi har funnet at kvartalsbursdager fremmer:

• Felleskap, inkludering og likhet på tvers av kulturelle og økonomiske forskjeller
• Lærer barna verdien av å dele fine opplevelser med andre (dele rampelyset)
• Øker foreldresamarbeidet med teamwork og delingsøkonomi

Vi har funnet at kvartalsbursdager hemmer:

• Utenforskap og kjønnsskillelinjer
• Individuelle økonomiske terskler i forhold til gave- og invitasjonsforventninger
• Gir større handlingsrom ift ev. private tilleggsfeiringer uten negative konsekvenser for fellesskapet (barn snakker sammen og fanger opp)

God kvartalsbursdag!

Referanser:

[1] https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/63mqn0/maa-man-invitere-til-fellesbursdager-med-hele-klassen-psykologen-svarer

[2] https://www.verdensdagen.no/tema-2025-vi-trenger-a-styrke-var-psykiske-beredskap

[3] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zA3n09/mobbing-utenforskap-oppvekst

[4] https://www.klikk.no/foreldre/de-er-bare-atte-ni-ar-gamle-og-det-er-altfor-dyrt-men-jeg-sa-ja-likevel-sa-mammaen-7553461