Alternative opplæringsarenaer: Nøkkelen til en inkluderende fellesskole

I dag passer ikke skolen for alle. Mange unge, kanskje særlig gutter, opplever at skolehverdagen er for teoritung, lite relevant og lite motiverende. Resultatet er at for mange faller utenfor, får skolevegring eller aldri får en fot innenfor arbeidslivet. Dette er en utvikling vi ikke kan akseptere. 

For å få flere til å lykkes, må vi utvide forståelsen av hva en god skole er. Alternative opplæringsarenaer, som for eksempel gårdsbruk, verksteder, lokale bedrifter, arbeidslivsfag og uteskole, gir praktisk og variert læring som flere elever trenger for å mestre skolehverdagen. Når skolen tilbyr alternative læringsformer tidlig i løpet, reduseres stress og skolevegring, og flere elever får en skolehverdag de mestrer og trives i. 

Variasjon fremmer motivasjon

Skolenes landsforbund har vært tydelige på dette i flere sammenhenger: Variasjon i opplæringen fremmer motivasjon, styrker mestringsfølelsen, og gir økt trivsel, ikke bare for dem som strever mest, men for hele elevgruppen. Når vi ser hvordan fravær, psykiske helseutfordringer og frafall i videregående øker, burde satsing på alternative opplæringsarenaer være en helt naturlig del av løsningen. Vi vil lovfeste elevers rett til en alternativ læringsarena allerede på grunnskolenivå.

Det krever at vi tenker nytt om fellesskolen. For at fellesskolen virkelig skal være for alle, må vi skape en skole som er vid nok til å favne hele bredden av barn og unge. Det holder ikke med kosmetiske justeringer innenfor klasserommets fire vegger. Noen elever lærer best gjennom praktiske ferdigheter, fysisk aktivitet og konkret arbeid. Andre trenger en pause fra teoriens tunge språk for å finne motivasjon og mestring i hverdagen. En reell fellesskole må gi plass til begge deler, ved å gjøre variasjon til en integrert del av tilbudet. 

Arbeiderpartiet har signalisert at de vil satse på alternative opplæringsarenaer. Det er både klokt og nødvendig. Nå forventer vi at hele fagbevegelsen, inkludert LO, stiller seg tydelig bak dette. Skal vi hindre at flere unge havner i utenforskap, må vi investere i fleksible opplæringsformer som møter elevene der de er. Det er ikke nok å gi dem flere teoritimer. Vi må gi dem muligheter for praktisk læring som er relevant for arbeidslivet og samfunnet. 

Alternative opplæringsarenaer er ikke bare et virkemiddel for de få som strever mest. Det er en måte å gjøre skolen bedre for alle på. Når vi samarbeider med lokalt næringsliv, åpner vi dører mot yrker og muligheter som mange elever aldri får oppleve gjennom teori alene. Når skolen samarbeider med gårder, verksteder og kulturarenaer, blir læring levende, konkret og meningsfull. 

«En mer praktisk skole»

Fullføringsreformen og stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» trekker i samme retning: Vi trenger en skole som i større grad tilpasses ulike behov, og som gir rom for praktisk mestring og variasjon. Skolenes landsforbund har også pekt på nødvendigheten av gode ressurser, tid, kompetanse og fleksible rammer for å få dette til i praksis. Skal vi lykkes, må vi sørge for god voksentetthet, nødvendig utstyr og lokale frihetsgrader til å skape reelle alternativer. 

Vi må sørge for at alternative opplæringsarenaer blir en naturlig og integrert del av fellesskolen, ikke en nødløsning for «de vanskelige» elevene. Det krever politisk vilje, økonomiske investeringer og tydelige forskrifter som gir skolene rom til å lykkes. Innsatsen vi legger ned nå, vil spare samfunnet for langt større kostnader senere: Utenforskap, uførhet og utenforskap i arbeidslivet koster mer, både menneskelig og økonomisk, enn en styrket, bredere fellesskole. 

LO har alltid kjempet for at alle skal ha like muligheter. Nå bør vi også kjempe for en fellesskole som faktisk gir hver elev en reell sjanse til å lykkes på den måten som passer dem best. En skole som tar hele mennesket på alvor, ikke bare den som trives best med teori og stillesitting. 

Når LO vedtar nytt program på den kommende kongressen, håper vi det blir flertall for vårt forslag om opplæringsarenaer eller yrkespraksis i bedrift. Det handler om inkludering i arbeidslivet. Husk: Veien mot en skole for alle går gjennom alternative opplæringsarenaer – ikke som unntak, men som en like naturlig del av fellesskapet.  

DEBATT Fellesskolen

Kampen fortsetter – for demokrati og fellesskolen

DEBATT Skolefravær

Når tilstedeværelse blir viktigere enn reell skoledeltakelse