Manglende kunnskap om menneskerettigheter er et beredskapsproblem

Menneskerettighetene er grunnmuren i rettsstaten. Likevel viser nyere undersøkelser at kunnskapen om disse rettighetene er lav blant store deler av befolkningen – særlig blant sårbare grupper. Det svekker vår evne til å beskytte grunnleggende verdier i samfunnet.

Statsministeren pekte i sin nyttårstale på behovet for trygghet i en tid der uroen i verden når helt inn i hverdagen. Grunnleggende demokratiske spilleregler og rettsstatsprinsipper er under økende press internasjonalt. I Norge er disse rammeverkene foreløpig i liten grad utfordret, men det kan endre seg. Det reiser spørsmålet om hvor godt befolkningen er rustet til å kjenne igjen mulige brudd på grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. God kunnskap om mulige trusler mot demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene er en del av vår kriseberedskap.

Det er lett å tenke at nordmenn kjenner menneskerettighetene sine godt. Nye undersøkelser tyder på at denne antakelsen ikke stemmer. Når vi blir bedt om å nevne én konkret rettighet, stopper det for omtrent halvparten av oss.

Dette viser tall fra en skandinavisk befolkningsundersøkelse om kunnskap, holdninger og oppfatninger om menneskerettigheter, gjennomført i 2024 av de nasjonale menneskerettsinstitusjonene i Norge, Sverige og Danmark. Vi har analysert svarene fra de norske deltakerne i undersøkelsen.

Undersøkelsen viser også at kunnskap følger sosiale skillelinjer. Personer med høyere utdanning oppgir oftere at de kjenner rettighetene sine godt, sammenliknet med personer med lavere utdanning. Blant personer som sliter økonomisk er det langt flere som sier at de kjenner menneskerettighetene dårlig eller ikke i det hele tatt. Det samme gjelder personer med funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom eller psykiske helseutfordringer.

Kunnskapen varierer også betydelig mellom ulike rettigheter. Ytringsfriheten er gjennomgående godt kjent, mens rettigheter knyttet til helse, bolig, sosial trygghet og miljø er langt mindre kjent. Dette er rettigheter som i stor grad regulerer møtet mellom mennesker og velferdsstaten – og som er særlig relevante for grupper som allerede står svakt.

Dette er grupper som ofte møter barrierer i samfunnet. De søker helsehjelp, ber om tilrettelegging, klager på vedtak eller forsøker å komme seg inn i arbeidslivet. Når de har lav kunnskap om rettighetene sine, blir det vanskelig å vite hva de kan kreve og hvor de kan henvende seg.

Menneskerettigheter kan høres abstrakt ut, men i praksis handler de om helt konkrete møter mellom mennesker og myndigheter. Kan rullestolbrukere komme inn i det offentlige bygget? Får eldre nødvendig og verdig helsehjelp på sykehjemmet? Har ansatte ytringsfrihet til å si ifra om kritikkverdige forhold på jobben? Får anklagede en rettferdig rettssak i norske domstoler?

Menneskerettighetene setter grenser for statens maktutøvelse, og stiller krav til myndighetenes realisering av menneskerettigheter i praksis. Svak kjennskap til menneskerettigheter svekker vernet av rettsstaten, særlig i pressede situasjoner, og øker risikoen for brudd.

Derfor er ikke dette et individuelt kunnskapsproblem. Det handler om hvordan grunnleggende rettigheter formidles og gjøres tilgjengelige – og om myndighetenes ansvar for dette. Tidligere har forskning på menneskerettighetsundervisning i norsk skole vist at undervisningen har vektlagt grove menneskerettighetsbrudd i utlandet framfor menneskerettighetsutfordringer i Norge – og at menneskerettigheter framstilles som verdier, heller enn som rettslige krav.

Opplæring i menneskerettigheter er en rettighet i seg selv, og er nå en del av læreplanverket i norsk skole. At den internasjonale medborgerskapsundersøkelsen fra 2022 viser fallende demokratikunnskap blant norske niendeklassinger, bør tas på alvor.

I en tid der beredskap og totalforsvar løftes som sentrale rammer for samfunnets motstandskraft, blir utdanningens rolle i å formidle kunnskap om grunnleggende rettigheter særlig viktig.

Skal beredskap også handle om demokratisk motstandskraft, må myndighetene sørge for at kunnskap om menneskerettighetene også er en del av dette.