Når kommunen sparer i stedet for å satse på barna

Det politiske flertallet i Sandefjord (Høyre, Frp, KrF og Venstre) er opptatt av økonomien som kan ramme kommunen i årene som kommer.

Eldrebølgen brukes gjerne som argument for at økonomien må strammes inn. Det er ikke unikt for Sandefjord kommune, vi har sett at det er en kjent fremtid for de aller fleste kommuner i Norge.

«Det fødes færre barn», er kronargumentet for å ikke bruke penger i sektoren. Det er også hovedargumentet til politikere når penger sendt fra regjering, blir lagt i fond. Fødes det virkelig færre barn, eller er det generelt stabilt? Ser vi i tall fra SSB, kommer det frem at fødetallene holdes generelt stabilt.

Sparer til tross for dårlig råd

Jeg undrer meg over flertallets håndtering av et angivelig stramt budsjett, når de samtidig har anledning til å sette millioner i fond. Millioner som skulle gått til barn og unge i Sandefjord kommune. Som privatperson, hvis du har dårlig råd, bruker du pengene du har. Og du er privilegert om du i en vanskelig økonomisk tid kan sette store summer på fond.

I mai kom kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på åpent møte i Tønsberg. Utdanningsforbundet Sandefjord var tydelig med kunnskapsministeren om den lokale håndteringen av midlene som kom fra regjeringen. Midlene som var tiltenkt styrket bemanning i barnehage og SFO, ble i Sandefjord satt inn i et investeringsfond. Og det kan se ut til at Utdanningsforbundets tilbakemelding til kunnskapsministeren ble tatt til etterretning, nå som regjeringen har øremerket 200 millioner kroner til bemanning i barnehage i nytt statsbudsjett.

Noen politikere i Hovedutvalget har lenge uttalt at å bruke midlene som ble satt inn i fond, er å «strø» småpenger utover. 6 millioner i året, i fire år, er å «strø» penger utover. Det mener jeg ikke stemmer. Jeg kan jo anbefale posisjonen i Sandefjord nå å vurdere å bruke de 24 millionene som de var tenkt, «strø» dem utover, og i tillegg bruke de millionene som nå også kommer i nytt statsbudsjett. Det vil gi et skikkelig løft for barnehagesektoren, som vi vet er sårt trengt. Det kan bidra til å hindre at flere barnehagelærere forlater yrket, eller bytter kommune fordi flere nabokommuner har brukt pengene slik de var tenkt.

Utdanningsforbundet Sandefjord har snakket med barnehagelærere som bytter jobb til nabokommuner, fordi det er satt inn bedre grunnbemanning der. Dette er kommuner som er i en generell vanskeligere økonomisk situasjon enn Sandefjord, men som ser verdien av å satse tidlig.

«Rolls Royce-bemanning» 

Jeg merker meg Høyres uttalelse i kommunestyret 19. juni, at barn i Sandefjord kommune ikke kan forvente «Rolls Royce-bemanning» . Ikke bare reagerer jeg på kommunikasjonsformen til hovedutvalgslederen i Kunnskap, barn og unge, men på at bemanne over minimumsnorm er å kreve «Rolls Royce-tilstander», all den tid politikere har vært opptatt av utenforskap og tidlig innsats, og la oss ikke glemme ungdomskriminaliteten som pågår i kommunen.

Når skal vi da sette en fot i bakken og sette inn de tiltakene som faktisk fungerer? Å satse på barn og unge er å satse på fremtiden, men det ser vi liten vilje til. Hvem skal stå til ansvar for det?

Høyre og Venstre i Sandefjord jobber med å se på «fremtidige løsninger» innen barnehagebemanning. Hvilke løsninger som blir sett på, skal angivelig bli opp til fagfolkene. Altså oss, barnehagelærerne. Vi vet hva vi trenger, vi trenger flere folk.

Jeg undrer meg over hvorfor det skal lages modeller for utprøving av forsterket grunnbemanning i barnehager, når Utdanningsforbundet sentralt allerede har utarbeidet en modell for dette. Det er også betimelig at dette kommer fra Høyre og Venstre nå, etter at de selv stemte ned Arbeiderpartiets forslag i Hovedutvalget i april om en pilotering på forsterket bemanning i levekårsutsatte områder i Sandefjord kommune.