Kunnskapshull om samiske barns rettigheter

Utdanningsnytt og Namdalsavisa har nylig omtalt organisering av samiskspråklige tilbud i Røyrvik kommune. Spørsmålet har vært om det er riktig å skille samisktalende og norskspråklige barn for å skape språkarenaer. Enkelte har antydet forskjellsbehandling og segregering. Denne typen saker dukker opp med jevne mellomrom – og avslører et kunnskapshull.

Når det antydes at atskilt opplæring er en form for diskriminering fra barnehagens side, blir det dessverre tydelig at majoritetssamfunnet tillegger lærere negative motiver – uten å ha tilstrekkelig kunnskap om hva som faktisk ligger i lærernes oppdrag.

Når dette kunnskapshullet fylles med usikkerhet, kan det oppstå unødvendig konflikt, skepsis og kritikk av lærere som kun forsøker å gjøre jobben sin. Det er verken rettferdig eller konstruktivt, og gir en ekstra belastning for ansatte i en sektor som allerede oppleves krevende å jobbe i. Lærerne som står midt i dette, fortjener at vi som profesjon, og Utdanningsforbundet som fagforening, bidrar til å belyse og støtte arbeidet deres.

Samiske barns rettigheter skal sikres

Barnehageloven pålegger barnehagene å ta hensyn til barnas etniske, språklige og kulturelle bakgrunn, og å sikre samiske barn et reelt tilbud som støtter språk og kultur. Rammeplanen utdyper dette: Samisk skal være hovedspråk i samiske barnehager, og føringene gjelder også samiske avdelinger i andre barnehager.

Dette er ikke symbolpolitikk, men juridiske forpliktelser. For å skape et reelt språkmiljø må barnehager ofte organisere grupper på en måte som gir samiske barn mulighet til å bruke språket sitt. Det kan innebære adskilte grupper – samtidig som felles aktiviteter planlegges. Dette er i tråd med forskning og kunnskap om opplæring etter det som kalles sterke språkmodeller.

Norge er forpliktet til å sikre og beskytte urfolks rettigheter, gjennom ILO-konvensjon 169 og FNs barnekonvensjon artikkel 30. Begge slår fast at samiske barn har rett til opplæring på eget språk og i egen kultur. Dette krever særskilte tiltak – og er lovmessig nødvendig for å sikre likeverdige muligheter.

Likestillings- og diskrimineringsloven, som noen kritikere har pekt på, åpner også for særskilte tiltak, såkalt positiv særbehandling, når de har et saklig formål, når tiltakene er nødvendige for å oppnå formålet og de ikke er uforholdsmessig inngripende ovenfor den eller de som forskjellsbehandles.

Faglige vurderinger ligger til grunn

Når barnehagene organiserer grupper, aktiviteter og språkarenaer på måter som sikrer samisk språk, identitet og kultur, er ikke det et uttrykk for forskjellsbehandling. Det er et uttrykk for profesjonell omsorg, oppfølging av lovmessige og profesjonsetiske forpliktelser og faglighet. Det som noen opplever som adskillelse, er ofte et pedagogisk grep som skal ivareta barnas rettigheter, ikke skape avstand mellom barn. Vi i Utdanningsforbundet har full tillit til at pedagogene i barnehagene det gjelder gjør sitt ytterste for at alle barna skal ha et så godt barnehagetilbud som mulig, og få sine rettigheter oppfylt.

Som profesjon må vi stå tydelig og trygt i vårt mandat. Men vi må også bygge bro, på veien mot forsoning. Vi er alle tjent med å møte hverandre med åpenhet, fremfor anklager. Med nysgjerrighet, fremfor mistenksomhet. Og med samtale, ikke forhastede konklusjoner. Det er slik vi bygger tillit. Det er slik vi skaper trygghet for barna. For majoritetsbefolkningen handler det også om å møte urfolk med respekt for deres historie og for deres nåtid. Og det handler om å erkjenne at levende samisk språk og kultur ikke ivaretas av seg selv, det må gjøres i praksis, hver dag, av fagfolk som tar ansvar.

Lærerne gjør nettopp dette. De står i komplekse, ofte politiserte spørsmål, med profesjonell integritet og barnets beste som kompass. De fortjener støtte og anerkjennelse for den viktige jobben de gjør.

Vi i Utdanningsforbundet har forpliktet oss til å løfte samiske barns rettigheter og bidra til forsoning. Utdanningssektoren er en vesentlig arena for å bidra til å gjenoppbygge og styrke samiske språk og kultur. Vi har full tillit til at styrere og barnehagelærere gjør grundige pedagogiske og profesjonsetiske vurderinger, i samråd med kommunene, for hvordan de velger å organisere det samiskspråklige tilbudet i barnehagene, og samtidig ivareta alle barns rettigheter og behov.

(For ordens skyld: Utdanningsnytt er en uavhengig publikasjon, som er forpliktet av redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk, og derfor ikke et «talerør» for Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet er eier og utgiver, men styrer ikke over innhold og vurderinger knyttet til publikasjon av saker.)

Samiske og norske barn måtte leke hver for seg og spise forskjellig mat

Støtter barnehage i å skille samiske og norske barn: – Helt nødvendig