Miljøteam på mellomtrinnet vil redusere utenforskap, bidra til økt trivsel og bedre læringsmiljø

Elever på mellomtrinnet faller alt for ofte mellom to stoler. Det får konsekvenser både for deres faglige utvikling og psykososiale helse – til tross for at mange skoler allerede jobber godt med tidlig innsats på småtrinnet.

Som vernepleierstudenter ved Høgskolen i Molde mener vi skolen må styrke mellomtrinnet med egne miljøteam. Dette er nødvendig for å fange opp sårbarhet tidlig, jobbe systematisk med inkludering og hindre at små utfordringer utvikler seg til store problemer. Elever på mellomtrinnet befinner seg i en sårbar overgangsfase: De er for store for de mest etablerte «tidlig-innsats-tiltakene», men for unge til å omfattes av oppfølgingen som settes inn på ungdomstrinnet. 

Mange får derfor ikke hjelp før de er blitt ungdommer – når utfordringene ofte har fått utvikle seg til skolevegring, sosial angst eller alvorlig mistrivsel.

Dette er selve kjernen i hvorfor vi mener tidlig innsats må styrkes nettopp på mellomtrinnet.

En krevende utviklingsfase – med lite støtte

Mellomtrinnet er en periode preget av hormonelle endringer, starten på puberteten, identitetsbygging og et sterkt ønske om å passe inn. Det er også her er de første tegnene på psykososiale vansker ofte viser seg. Barn i alderen 10-12 år møter for første gang tydelig sosial sammenligning, prestasjonspress, usikkerhet og høye forventninger. 

Samtidig viser forskning at pubertetens utviklingsmessige endringer påvirker evnen til emosjonsregulering og impulskontroll. Mange barn har heller ikke utviklet de abstrakt-logiske ferdighetene som skolen forventer på dette trinnet. For noen elever er kravene rett og slett høyere enn den kognitive modenheten tilsier. Dette er kjent i faglitteraturen – likevel er dette den delen av grunnskolen hvor der ofte finnes færrest miljøterapeutiske ressurser. Det er et paradoks. 

Et vernepleiefaglig blikk inn i skolen

De siste ukene har vi deltatt i det tverrfaglige innovasjonsprosjektet Frontrunner gjennom Ungt Entreprenørskap. I innsiktsfasen møtte vi fagpersoner som jobbet tett på barn og unge. De beskrev et tydelig behov: mellomtrinnet er et vendepunkt, men samtidig et underprioritert nivå når det kommer til forebyggende arbeid. Da vi begynte å lete etter forskning, oppdaget vi at aldersgruppen 10-12 år er overraskende lite utforsket. Det er problematisk. 

For hvordan skal skolen vite hvilke tiltak som virker- og når innsats bør settes inn – hvis kunnskapsgrunnlaget mangler? Vi etterlyser derfor både forskning og politisk vilje til å prøve ut miljøteamsom en fast ressurs på mellomtrinnet. Dagens utfordringer med skolevegring, sosial angst og økende psykososiale vansker krever nye kompetanse inn i skole. 

Vernepleiere har både helsefaglig og pedagogisk kompetanse – nettopp den kombinasjonen som trengs i forebyggende arbeid. 

Et menneskerettslig og bærekraftig ansvar

FNs bærekraftsmål nr. 4 slår fast at alle barn og unge skal ha tilgang til god og inkluderende utdanning. Likevel viser tallene at utviklingen går i feil retning.

• 11 prosent av elever på mellomtrinnet trives ikke skolen.
• 10 prosent opplever ikke at læreren bryr seg.
• 15 prosent føler at de ikke passer inn i klassen.
• Hele 29 prosent gruer seg ofte til å gå på skolen.

Dette er ikke små tall. Dette er barn og mange av dem står i sin første store identitetsutvikling. En betydelig andel kjenner på mangel av trygghet, tilhørighet og trivsel. Forebyggende miljøteam handler derfor ikke bare om tidlig innsats. Det handler om barnas rett til et godt skolemiljø, til helse og til å bli sett i en avgjørende fase av livet.

Forebyggingen kommer for sent

Vi mener at miljøteam på mellomtrinnet vil redusere utenforskap, bidra til økt trivsel og bedre læringsmiljø – og på sikt forebygge frafall og psykisk uhelse på ungdomstrinnet og videregående. Dagens tiltak settes inn for sent. Det må endres.

La oss ta mellomtrinnet på alvor. Forebygging må starte før problemene blir store.

Skrevet av:  David Grønningseter, Berit Midthaug, Mariann Sørøy, Annelise Nerland, Lisa-Beth Haugen Rise og Denise Skjegstad

Referanseliste:

Eek, C. F., Hogstad, I., & Weltzien, S. M. (2024). 4. Vernepleieren i det tverrprofesjonelle samarbeidet i skolen: En historisk-sosiologisk profesjonsteoretisk analyse av begrunnelser for å ansette vernepleiere i skolen. Samarbeid (s. 66–86). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215071800-24-04

Enstad, F. og Bakken, A. (2025). Ungdata junior 2025: Nasjonale resultater. (NOVA Rapport 3/25). NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Forente Nasjoner. (2025, 14. oktober). God utdanning. FN. https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-utdanning

Hogstad, I. J., Weltzien, S.- M. & Aasgård, I. K. (2025). Utviklingspsykologi for vernepleiere. Gyldendal.

Ungt entreprenørskap. (u.å). Frontrunner. Ue.no. Hentet 03. Desember 2025 fra https://www.ue.no/program/frontrunner

Urnes, A.-G. (2018). Hjernens utvikling, sårbarhet og plastisitet: Forstyrrelser i pre- og postnatal hjerneutvikling. I A.-G. Urnes (Red.), Den interaktive hjernen hos barn og unge: Forståelse og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. (s. 45-52). Gyldendal.