Kims lek: Hva har blitt fjernet fra skolen?

Husker du Kims lek? Vi legger gjenstander på et bord, dekker dem til og fjerner én ting. Når teppet løftes, skal vi finne ut hva som mangler. I lang tid er det lagt nye ting på bordet og inn på timeplanen. Er det noen som husker hva som har blitt fjernet? 

Udir presenterer tall som viser økende fravær blant elever på 10.trinn. Myndighetene peker på lavere trivsel, økt mobbing og svakere læringsresultater som mulige forklaringer. Skoledebatten er preget av forslag om det vi må legge til for å redusere fravær eller øke faglige prestasjoner: flere timer, mer kartlegging, varierte undervisningsformer og tettere oppfølging. 

Hvor ble det av verktøykassa og symaskinen?

Vi har tatt ut planker, spikre og symaskiner. Mens samfunnet skriker etter praktisk kompetanse, har vi nedprioritert praktisk-estetiske fag. Vi leser om stengte sløydsaler, mangel på utstyr og færre faglærere i musikk og kunst og håndverk.

Praktisk-estetiske fag er ikke ment som en pause fra teoretiske fag, de er viktige for elevenes utvikling og læring, men også for samfunnet. I disse fagene møter elevene både matematikk, språk, samarbeid og bærekraft i praksis.

Mange kommuner bruker penger på alternative opplæringsarenaer. Her får elever som ikke trives i skolen en mer praktisk hverdag. De får mulighet til å oppleve mestring, og for mange er dette en viktig støtte på veien tilbake til skolen. 

Det er et paradoks at deler av det elevene får på en alternativ opplæringsarena i dag, er nettopp det som før fantes, men ikke lenger finnes i skolen. 

Leselysten som forsvant

I dag brukes det mindre tid på å lese høyt for elevene, samtidig som det er mer fokus på vurdering og kartlegging av leseferdigheter. Høytlesning styrker språkutvikling, ordforråd og leseferdigheter. Det er større press på at elevene hele tiden skal lese tekster på riktig nivå slik at leseutviklingen går i riktig tempo. Leseglede og nysgjerrighet utvikles ikke bare med gode avkodingsferdigheter og tekster på riktig nivå. 

Guinness rekordbok eller et vitenskapsmagasin kan trigge nysgjerrighet langt utover norskfaget. Kutt i skolen går utover bemanningen på skolebibliotekene, tilbudet avhenger i større grad enn før av lokale prioriteringer. Et bibliotek uten voksne er bare en bokhylle. 

Ble noe borte når mer variert undervisning ble et ideal?

Symptomtrykket til en elev med ADHD eller autisme er ikke konstant; det skapes i møte med miljøet. Klasserommet 2026 er fylt med mer stimuli enn før. I forsøket på å variere undervisningen, har noe av forutsigbarheten og arbeidsroen blitt borte. Hvis skolen oppleves som et sensorisk kaos, øker fraværet - særlig hos denne elevgruppen. 

Vi ser at klasserommet 2026 også utfordrer de yngste barna. Da seksåringene kom inn i skolen, var det krav om to pedagoger på 1. trinn når elevtallet oversteg 18. Vi anerkjente behovet for lek og pedagogisk tetthet. Kravet ble fjernet, pedagogtettheten sank og kravene til seksåringene endret seg. 

Hva mer trenger vi på bordet? 

Noen årsaker til fravær handler om det som er borte, andre om det som aldri har vært der. Vi som jobber med skolefravær, ser at tilbaketrekningen faktisk ofte starter allerede etter jul i 2. trinn eller ved overgangen til 5. trinn. Her øker kravene til lesing, skriving og selvstendighet. 

En rapport fra Dysleksi Norge viser at 1 av 4 lærere ikke har lært noe om dysleksi, 3 av 5 har ikke lært noe om dyskalkuli og 2 av 3 har ikke lært noe om språkforstyrrelser (DLD). Uten kompetanse til å avdekke dette tidlig, blir skolen raskt et sted for nederlag. 

Det glemmes ofte at matematikk også er et språkfag som krever leseferdigheter; og eleven som før mestret tallene, føler seg plutselig dum i møte med tekstoppgavene. Uten tilrettelegging blir unnvikelse en naturlig strategi.

SFO, den glemte arenaen

Elever på 1. og 2. trinn skiller ofte ikke mellom skole og SFO. Summen av inntrykk gjennom hele dagen påvirker barnets opplevelse av skolen. SFO er ofte den arenaen elevene trekker seg fra først. Her har vi en stor mulighet til å forebygge utenforskap, men vi mangler voksentettheten og faglærte som kan fange opp de små tegnene før de blir til fraværstall. 

Løsningen er ikke flere timer i skolen, det er flere pedagoger, barnehagelærere og ressurser til SFO.  

Tidlig innsats er kunnskap, ikke bare flere timer.

Tidlig innsats har feilaktig blitt forstått som "mer teori tidligere". Tidlig innsats er å gi elevene et godt pedagogisk tilbud og støtte så snart utfordringer oppdages, for å forebygge at små problemer blir store. Et godt pedagogisk tilbud er basert på kunnskap om barnets utvikling og forutsetninger for læring, og på kunnskap om gode tiltak for de utfordringene elevene har. 

Vi har fylt bordet med krav, kartlegginger og teorifag, men fjernet mestringsfølelsen for de som lærer med hendene, og tryggheten for de som trenger forutsigbarhet. Skal vi løse fraværskrisen, kan vi ikke bare "reparere" 15-åringer. Vi må se på hva som har blitt borte - og hva vi må legge tilbake. Vi trenger en skole som tør å rydde, prioritere og gjenreise det som gradvis har blitt fjernet.