Fra enhetsskolen til segregert skole?

I 1739 ble Korskirkens fattigskole Christi Krybbe dannet i Bergen. Det er i dag Nordens eldste eksisterende grunnskole. Enkelte elever fikk fri kost, losji og klær på skolen.

Fattigskolen forsvant med folkeskoleloven i 1889. Da opprettet man enhetsskolen, eller folkeskolen som den også ble kalt. Selv om jenter og gutter mange steder ikke fikk gå i samme klasse. På 70-tallet begynte det å komme flere innvandrere som bosatte seg i landet. Og alle barn, fra alle kulturer, gikk på samme skole.

Vi har gått fra en segregert skole, til en enhetsskole, men nå er vi på vei bort fra det igjen. Det ser vi tydelig i videregående skoler i Fredrikstad. Mye på grunn av et økende privat tilbud. Er det slik vi vil ha det?

Prinsippene for norsk offentlig skolepolitikk har vært enhetsskolen. I denne enhetsskolen skal alle ha like muligheter, enten man bor i by eller land, om man bor i nord eller sør, om man er fattig eller rik, om man er en ressurssterk elev eller ikke. Fordelingen av ressurser former våre barns fremtidsmuligheter og det former igjen hele samfunnet vårt. Nå bidrar skolene i stadig større grad til et mer segregert samfunn. Dette merker vi tydelig i videregående skoler i Fredrikstad. Rapporter fra den svenske skolen peker på at dette var starten på den utviklingen som vi i dag kjenner som «svenske tilstander».

Økonomien til skolene i Norge har mye å si for denne utviklingen. I dag er det slik at Østfold får mindre penger enn landsgjennomsnittet, fordi vi er et billig fylke å drive. I tillegg er vi med å betale for utjevning til andre fylker med nesten 1 milliard kroner i året.

Dette mener vi er med på å fremme sosioøkonomiske forskjeller i fylket. Og forskjellene forsterkes i Østfold. Her får privatskoler betalt etter landsgjennomsnittets kostnader, mens de offentlige skolene får betalt ut fra fylkeskommunal økonomi. Det fører igjen til at økonomien i den offentlige skolen får forholdsvis mindre penger enn de private aktørene. Det er dette vi opplever i Østfold nå.

Når de offentlige videregående skolene får forholdsvis mindre penger enn de private, blir forskjellen mellom offentlige og private aktører større. Forskjellene mellom tilbudene forsterker seg fordi det blir mer aktuelt for de sosioøkonomisk mer heldigstilte familiene å betale for at barna skal gå hos private aktører. Lavinntektsfamilier har ikke noe valg om hvor de skal gå på skole. Dette fører til segregering hos oss.

Det synes blant annet påfallende at en stor andel elever med innvandrerbakgrunn og språkutfordringer havner i de offentlige videregående skolene. Dette fører igjen til at flere elever med større støttebehov trekker av den store potten til skolene. Dette forsterker forskjellene, og gjør det mer aktuelt å sende sine barn til private aktører. Dermed får vi sterkere segregering i fattige deler av landet enn i de rikere.

Skolens bidrag til enhetssamfunnet er under press. Man snakker populistisk om «svenske tilstander», evt. «amerikanske tilstander». Det må nå gjøres et grundig arbeid i hvordan man tar inn elever til videregående skole, hvordan pengene fordeles og hvordan konkurransen mellom skolene i best mulig grad skal bygge opp under enhetsskolen. Det må tas noen sterke politiske valg som bidrar til sosial utjevning.

Kilder

• https://agendamagasin.no/anmeldelser/sterkt-segregering-svensk-skole/
• https://www.utdanningsnytt.no/friskoler-fritt-skolevalg-sverige/advarer-mot-langtidseffektene-av-fritt-skolevalg/221976

* Denne resolusjonen er skrevet av klubbstyret ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad.