Å fjerne fag på småtrinnet vil endre barns hverdag betydelig

Kunnskapsministeren vil kutte samfunnsfag, KRLE og engelsk på småtrinnet. Hun vil spare penger og la elevene konsentrere seg om grunnleggende ferdigheter (Gausen med flere, 2025). Den offisielle grunnen er elevenes leseferdigheter: På nasjonale prøver hadde bare drøyt syv av ti elever på femte trinn, altså de som begynte på skolen under korona, har leseferdigheter på høyeste eller middels nivå. Undervisningstid er dyrt, men lek er billig. 

Dette har kommunene visst lenge, og noen har allerede erstattet både samfunnsfag, KRLE, engelsk og andre fag med obligatorisk lek og lokale kvasi-fag knyttet til selvregulering og sosioemosjonell læring de første årene.

I diskusjonen om småtrinnet blir det hevdet at undervisningen er for teoritung, uten nærmere forklaring. Skoletilbudet omtales ofte i kontraster, men på litt forskjellige måter: I «lek og læring», blir grunnleggende ferdigheter og skolefag slått sammen til teori. En annen inndeling er «praktisk estetiske fag og teoretiske fag». Her blir teoretiske fag fremstilt som kognitive, vanskelig og belastende, mens praktisk-estetiske fag er fysiske, sanselige og morsomme. 

Disse karikaturene er dårlig egnet til å drøfte hvordan skolen bør utformes for å «utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig», «fremme respekt for menneskerettighetene» og «forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn» som er kravene til utdanningen i FNs barnekonvensjon og norsk lov. 

Ministerens forslag følger et økonomisk-instrumentelt perspektiv om «tidlig innsats». Elevene må blir gode til å lese, skrive og regne først, så kan de heller lære noe interessant senere. Parallelt arbeider Utdanningsdirektoratet med tiltak fordi flere elever mistrives på skolen i dag, noen i den grad at de ikke orker å være der. Her gjelder det å ha flere tanker i hodet på en gang. Skolen må utformes slik at den kan romme elevene og det blir mulig å trives der, i hvert fall sånn noenlunde (Skarpenes & Hidle, 2025). Det er ikke nok å tenke på økonomi.

Vi vet lite om hvilke fag elevene faktisk får undervisning i på småtrinnet, og enda mindre om hvordan de opplever det. Kunnskapen om elevenes perspektiver på undervisningen i de åtte fagene som strekker seg utover norsk og matematikk, er særlig begrenset. 

Hva beskriver de yngste elevene som meningsfylt, berikende, kjedelig eller belastende? Er det samfunnsfag, KRLE og engelsk som tar knekken på dem? Synes de at de får for lite tid til å øve på ferdighetene? Hva tenker de om en utvikling av SFO i retning heldagsskole?

Barns beste et grunnleggende hensyn i utformingen av skolen, og i følge barnekonvensjonen (art. 12) har barn rett til å danne seg egne synspunkter og uttale seg i spørsmål som angår dem. Myndigheter og foresatte skal lytte til dem. Det er innarbeidet i norsk lov at barnas synspunkter skal tillegges vekt «i samsvar med deres alder og modenhet» når beslutning fattes (se for eksempel i Barnelova (art. 31), Plan-og bygningsloven (art. 5-1) og Opplæringsloven (art. 10-2)). 

Det er innebærer også at barna skal få vite hvordan deres innspill har påvirket beslutningen og hvorfor (Lundy, 2007). Myndighetene har med andre ord plikt til å vektlegge elevenes synspunkter om store endringer, slik som å fjerne undervisningsfag i skolen og gjøre småtrinnet mer ensidig – eller å innføre varianter av heldagsskole. Barns rett til medvirkning må også ivaretas i den prosessen som pågår nå.

Referanser 

Gausen, S., Olsen, O & Gjerde (2025) “Vil kutte fag og timer i barneskolen: – Engelsk, KRLE og samfunnsfag kan vente”. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wr6Ppn/kari-nessa-nordtun-oensker-aa-kutte-ut-tre-skolefag-i-barneskolen

Lundy, L. (2007). ‘Voice’ is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research Journal, 33(6), 927-942. https://doi.org/10.1080/01411920701657033

Skarpenes, O. & Hidle, K. M. W. (2025). Elever i krysspress og deres motstand mot det. I A. C. E. Nilsen & O. Skarpenes (Red.), Det samfunnsskapte utenforskapet (s. 85-99). Fagbokforlaget.