Fagkutt for de yngste elevene kan virke mot sin hensikt

Regjeringens forslag om å gjøre endringer i oppbyggingen av de første årstrinnene på barneskolen fortjener en åpen og informert diskusjon. Vi er enige i at elever møter en uforholdsmessig stor mengde faglig innhold når de begynner på skolen. Vi ser også store fordeler med å redusere skjermbruk, og å satse mer på praktisk og lekbasert undervisning. 

Det konkrete forslaget som foreligger fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, der enkelte fag tas ut av de første årene, innebærer likevel et dramatisk brudd med noe av det som faktisk fungerer godt i skolen og som etter vår mening bør videreføres. Vi må passe på at vi ikke kaster barnet ut med badevannet.

Kunnskapsministeren vil kutte engelsk, KRLE og samfunnsfag tidlig i barneskolen

Vi som skriver dette innlegget, underviser i religionsfag i lærerutdanningene. Vi har derfor et særlig hjerte for KRLE-faget. Debatten om hvilke skolefag som skal inkluderes er likevel større enn enkeltfagene. Vi vil her særlig løfte frem tre problematiske sider ved forslaget før vi avslutningsvis lanserer noen alternativer som vi mener bedre sikrer balansen mellom brudd og kontinuitet.

Brudd med fokus på grunnleggende ferdigheter i fagene

Siden 2006 har grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving vært sentrale deler av alle skolefag. Dette bygger på den viktige forståelsen av at lese- og skriveferdigheter ikke læres isolert fra, men i møte med, konkret og variert innhold. Nordtuns forslag om at lesing og skriving skal læres intensivt i et forsterket norskfag bygger etter vår mening på en reduksjonistisk og instrumentell forståelse som bryter med den etablerte praksisen i fagene. 

Engelsk, KRLE og samfunnsfag tilbyr blant annet rike og varierte repertoarer av tekster, fortellinger og temaer, som er godt egnet for bred språkopplæring. Vi mener det er viktig å peke på at lesing og skriving i disse fagene ikke kan reduseres kun til ferdigheter som er nødvendige for at elevene skal tilegne seg et teoretisk lærestoff. 

Det er gjennom språket mening skapes, og i møtene med tekster, symboler og meningsbærende materiale at elevene får nye perspektiver og selv lærer å utrykke mening. Engelsk, KRLE og samfunnsfag utvider det språklige rommet og færre timer i disse fagene kan paradoksalt nok bidra til å svekke elevenes lese- og skriveferdigheter.

Brudd med sammenhengen mellom skole og barnehage

Forslaget innebærer også et annet dramatisk brudd. Når barna begynner på skolen, er de allerede i gang med viktige læringsprosesser. Norske barnehager fremmer danning og læring. Her møter barna viktige perspektiver og kunnskap tilpasset alder og modenhet, ikke i form av undervisningsfag, men gjennom ulike fagområder, som kunst, kultur og kreativitet, nærmiljø og samfunn, eller etikk, religion og filosofi, der barnehagelærerne bruker sin kompetanse på en helhetlig måte. 

DEBATT 

Å fjerne fag er et forslag uten forankring

Norsk barnehageforskning peker på at barnehagene i høy grad klarer å kombinere lek, omsorg og fellesskap med kunnskapsstoff som stimulerer til undring, kreativitet og lærelyst. Dette er altså stoff som kan tilrettelegges for små barn. I tillegg er barnehagens rammeplan organisert rundt sentrale samfunnsfaglige, internasjonale og KRLE-relevante temaer som mangfold, bærekraft, respekt og demokrati. 

Å ta fagene ut av de første årene i barneskolen innebærer etter vår mening dermed ikke kun en utsettelse av fagene, men et brudd med allerede etablerte lærings- og danningsprosesser på områder som er helt sentrale for skolens oppdrag. Om tverrfaglige temaer som bærekraft, demokrati og livsmestring fortsatt skal ha sin plass - som vi mener de bør - gjøres dette best med lærerressurser og timer også til samfunnsfag, KRLE og engelsk.

Brudd med småbarns etiske, språklige og politiske utvikling

Småskolen er en avgjørende periode for å lære nye språk og utvikle sans for rettferdighet, ferdigheter som stimuleres i de tre fagene ministeren foreslår å utelate. Vi mener det er problematisk å ta for lett på disse utviklingsfasene ved å utsette bredere moralsk utvikling og språklæring til senere, eller ved å be lærere som ikke har kompetanse i samfunnsfag, KRLE og språkdidaktikk om å hanskes med dem i mellomtiden. KRLE og samfunnsfag, med sin vekt på etikk, rettferdighet, dømmekraft og fellesskap er i tillegg viktige ressurser for barns trivsel og sosialt liv akkurat i denne alderen. 

Det er lett å undervurdere hvor tidlig og godt barn lærer med en jevn rytme over tid. Og det er viktig at vi ikke overvurderer effekten av intensiv læring på et for avgrenset materiale. Å ta disse tre fagene ut av småskolen for å gi mer plass til intensiv leseopplæring, synes ikke å være et forslag som har sterk støtte i forskning på barns læring, spesielt ikke hvis det samtidig går utover barnas etiske, språklige og politiske utvikling.

To alternativer som balanserer brudd og kontinuitet

Vi mener at den grunnleggende intensjonen bak regjeringens forslag er god, og vi mener absolutt at det kan være fruktbart å tenke helt nytt om de første årstrinnene. Som alternativ til forslaget som foreligger vil vi derfor lansere to alternative modeller som bedre ivaretar kontinuiteten med det som allerede fungerer godt og sikrer helhet i utdanningsløpet.

På den ene siden er det mulig å tenke seg en barnehagemodell, der elever ikke utsettes for en oppdeling i fag, men hele trinnets virksomhet sentreres rundt lek, lesing, skriving, regning og kreativitet som gjenspeiler temaområder slik som kunst og kropp, men også etikk og samfunn;

På den andre siden kan vi videreutvikle en grunnleggende ferdigheter-modell, der vi fortsetter med alle fag, men der læreplanmålene i de første trinnene reduseres kraftig og fokuserer mer på elementene som støtter opp om grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer.

I likhet med den foreslåtte endringen ivaretar disse modellene sterkere satsing på lek og lesing, og er forenlige med en reduksjon i antall undervisningstimer i småskolen. Disse modellene svarer på problemstillingene vi har løftet frem, i tillegg til at de synliggjør den viktige didaktiske kompetansen lærere i engelsk, KRLE og samfunnsfag bringer med seg også på de laveste trinnene. Disse lærerne er en ressurs for skolen som ikke bør undervurderes. 

Samfunnet kan ikke se bort fra barns moralske, politiske og språklige utvikling ved å ta fagene ut av noen trinn. Å satse på lesing, skriving og regning uten disse lærerne og disse fagområdene, er å gjøre de gjenværende fagene en bjørnetjeneste.

Den norske skolen har vært gjennom flere store reformer de siste tiårene. Store og hyppige endringer kommer ikke uten risiko, og de krever at vi tenker nøye gjennom hva som er verdt å beholde av det etablerte. Heller enn å ta noen skolefag helt ut av de første årstrinnene, mener vi at de kan integreres i nye modeller som sikrer at ikke viktige aspekter ved utdanningen går tapt. På denne måten kan vi kvitte oss med badevannet, men beholde barnet.

Undertegnet av

• Audun Toft, MF
• Kathrine Moen, Nord universitet
• Andrew John Thomas, Høgskolen i Østfold
• Gunnfrid Ljones Øierud, Universitetet i Sørøst-Norge
• Knut Aukland, OsloMet
• Kristine Toft Rosland, Universitetet i Sørøst-Norge
• Øystein Brekke, OsloMet
• Camilla Stabel Jørgensen, NTNU
• Anne Siri Kvia, OsloMet
• Jane Skjoldli, Høgskulen på Vestlandet
• Tove Nicolaisen, emerita OsloMet
• May-Lisbeth Bjerke Brew, Nord universitet
• Morten Beckmann, Universitetet i Agder
• Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Høgskolen i Østfold
• Per Jarle Bekken, Nord universitet
• Birgitte Lerheim, Universitetet i Oslo
• Ine Rolseth Bratsvedal, Dronning Mauds Minne Høgskole
• Sæbjørg Hageberg Kjeka, NLA
• Eli-Anne Vongraven Eriksen, NTNU
• Ingvild Mestad, Nord universitet
• Mona Helen Farstad, Høgskulen på Vestlandet
• Jesper Aagaard Petersen, NTNU
• Ole Kolbjørn Kjørven, Universitetet i Innlandet
• Per Anders Aas, OsloMet
• Sidsel Undseth Bakke, Universitetet i Innlandet
• Lars Unstad, NTNU
• Renate Banschbach Eggen, NTNU
• Margrethe Løøv, NLA
• Espen Schjetne, Høgskolen i Østfold
• Leonora Onarheim Bergsjø, Høgskolen i Østfold
• Tryggve Andreassen, Nord universitet
• Kåre Fuglseth, Nord universitet
• Stian Sundell Torjussen, Universitetet i Innlandet
• Gunnar Haaland, NLA
• Oddrun Marie Hovde Bråten, NTNU
• Ole Andreas Kvamme, Universitetet i Oslo
• Dag Øivind Østereng, NLA
• Ina Marie Lunde Ilkama, Universitetet i Sørøst-Norge