MEST LEST
Betroelser fra en barnehagelærer
Debatt: – Jeg elsket jobben, men jeg skammet meg når jeg ikke mestret å stå i den.
Publisert
Sist oppdatert
«Nå tør jeg å si det, etter mange år. I dag ser jeg «rovdriften» for «luselønna» jeg stod i. Jeg jobbet ofte for flere i lange perioder, for vikarpengene var slutt lenge før jul. Jeg skulle klare å være fullt til stede for 18 barn og foreldre. Det var jo bare for én dag. Men den dagen ble flere, og det ble mange slike perioder. Mine medarbeidere var utrolige. Vi hjalp hverandre og fant gode løsninger når halvparten av personalet var borte. Jeg gav alt hvert sekund jeg var på jobb. Jeg gav bort helsa mi.»
Dette skrev en medstudent av meg fra førskolelærerutdanningen på 90-tallet i kommentarfeltet på et innlegg om bemanning, som jeg delte på Facebook i midten av august. Og det hun skrev, traff meg rett i magen, både fordi det føltes veldig nært og fordi hun beskrev det mange andre også forteller, og som blir forsterket gjennom statistikk og undersøkelser. En sektor med gjennomsnittlig avgangsalder i yrket på 59,3 år, og der barnehagelærere i snitt er 51 år når de blir helt eller delvis uføre[1].
«Tilbake i dag henger fremdeles en del av skammen for at jeg ikke klarte å bli i barnehagejobben. Jeg mistet arbeidsevnen. Jeg har kjent på at min verdi i samfunnet ikke ble det samme som når jeg jobbet fulltid. «Hva jobber du med?» er standardspørsmålet når vi treffer nye mennesker. Jeg har i mange år ikke klart å svare på det. Jeg skammet meg så utrolig over at jeg ikke hadde klart å være i yrket jeg valgte. Utdannelsen jeg hadde tatt fordi jeg elsket å være med barn. Ja utdannelsen mistet sin verdi da kroppen ikke klarte mere.15 år tok det, så fikk jeg stillingen ufør. En stilling jeg ikke ønsket, men pent måtte ta og finne meg til rette i.»
Dessverre finns det utallige slike eksempler, og jeg kan ikke fatte at dette godtas av beslutningstakerne. Når er toleransegrensen nådd? Eller finns det ikke noe grense? Hvordan kan det forsvares at dyktige barnehagemedarbeidere slutter, blir syke eller uføre på grunn av rammene vi gis[2]? Som i neste omgang påvirker søkertallene til barnehagelærerutdanningen, som har en nedgang på 39 % siden 2020[3].
«Ferske tall viser at 1 av 3 barnehagestyrere allerede mener bemanningssituasjonen er dårlig eller svært dårlig.
– Jeg mener forklaringen på at søkertallene går ned, ikke handler om utdanningen i seg selv, men om yrket. Å jobbe i barnehage har dessverre blitt så krevende, at svært mange velger det bort, sier Røsvoll[4].»
Som leder opplever jeg hvor inspirerende det er når vi strekker til i arbeidet og spiller hverandre gode. Da finns det ikke noe bedre yrke. Utfordringen er bare at vi alt for sjelden strekker til som vi burde i arbeidet vårt, derfor er det frustrerende og trist å se hva det gjør med kollegaene mine.
«Min historie er nok langt ifra unik. Men det har gått mange år hvor jeg ikke har klart å prate om at jeg tapte yrket mitt. Jeg har grått mye, vært frustrert og sint, sint fordi systemet gikk langt over mine grenser. De tøyde det til det ytterste, og jeg var alt for lojal og «snill» og satte ikke mine grenser. Det har straffet seg. Min strikk røyk. Jeg tenker at vi må få frem historiene. Fortell, fortell opplevelsene om overarbeidet og underbemanningen.»
Når rammer og krav krasjer med verdiene og fagligheten vår, da tærer det på mer enn motivasjonen. Hvor lenge kan vi fortsette å gå på akkord med oss selv – og hvilke konsekvenser kan de knappe ressursene få for barna?
Paradokset er at ressursene og kompetansen som trengs i sektoren allerede finns. 18 000 barnehagelærere arbeider nemlig andre steder enn i barnehagen[5].
«Jeg håper jeg kan bidra med å belyse skjevheten som finnes i yrket vårt. Og jeg håper flere vil dele historiene sine så politikerne kan få et bedre innblikk. For slik det er nå, forstår jeg godt flukten fra barnehagene. Jeg vil jo ikke tilbake, selv om jeg savner yrket mitt veldig.»
Kjære politikere. Når dere samles på Stortinget med blanke ark etter valget så må dere ta grep ved å innføre en bemanningsnorm som fungerer i praksis, ikke bare på papiret.
*) Til info: Min tidligere medstudent har gitt undertegnede tillatelse til å bruke sitatene i denne teksten.
Fotnoter
[1] «Utdanningsforbundet advarer: – Barnehagelærere må få særaldersgrense»
[2] «Tall og statistikk om bemanning i barnehagen»
[3] «Tall og statistikk om bemanning i barnehagen»
[4] Bekymringsfull nedgang i søkningen til barnehagelærerutdanningen https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2025/bekymringsfull-nedgang-i-sokningen-til-barnehagelarerutdanningen/#:~:text=Respons%20Analyse%20har%20nettopp%20gjennomf%C3%B8rt%20en%20unders%C3%B8kelse%20for,d%C3%A5rlig.%20Dette%20bildet%20bekreftes%20av%20tall%20fra%20Utdanningsdirektoratet.
[5] Tall og statistikk om bemanning i barnehagen
