Dans – barnehagens bortgjemte ressurs?

For meg er det helt åpenbart: små barn er kropp. De forstår, lærer og uttrykker seg først og fremst gjennom kroppen. Da er det litt rart at det estetiske uttrykket som kanskje resonnerer aller mest i barnehagealderen, nemlig dans, knapt får plass i utdanningen. 

Når dans først nevnes, blir den ofte gjemt under musikk, drama eller fysisk fostring. Eller så reduseres den til ferdige trinn og små koreografier. Men det er ikke den dansen jeg snakker om. Jeg snakker om den frie, lekende, improviserte dansen. Den som oppstår i øyeblikket (gjerne til musikk uten ord). Dansen hvor barna kan miste seg selv, gli inn og ut av fellesskapet og møte energien i rommet på sin egen måte. 

Min erfaring 

Jeg skriver dette som pedagogisk leder med barnehagelærerutdanning, bachelor of fine arts i dans og praktisk-pedagogisk utdanning i dans. Jeg har ledet utallige økter inne og ute gjennom årene hvor nesten hele barnegruppen danser med meg i opptil en time, mens én eller to ansatte støtter de barna som trenger litt ekstra oppfølging. Det er ikke mange andre aktiviteter i barnehagen som samler så mange barn, så lenge. 

Som danselærer har man opparbeidet seg ferdigheter som gjør at man kan lese en gruppe og tilpasse seg underveis. Jeg ser når jeg kan dra opp energien, når jeg bør roe ned, og hvordan jeg kan holde barna i flyt. Det gjør at jeg klarer å holde på oppmerksomheten og engasjementet deres over tid. 

Derfor mener jeg at en dansepedagog raskt kan bli en av barnehagens største ressurser. Ikke fordi de kan trinn og teknikk, men fordi de kan bruke dansen til å møte barna der de er, med hele kroppen. 

Dans er barnas uttrykk

Rapporten Searching for Qualities viste at dans er det uttrykket små barn i barnehagen bruker mest etter drama (Gulpinar og Hernes 2018). Likevel dukker dans sjelden opp i planer eller dokumentasjon. Den skjer, men den blir overdøvet av andre planlagte aktiviteter og mål. Jeg finner egentlig veldig lite forskning om dans i den norske barnehagen.

Barn danser, hopper, ruller og snurrer i møte med nesten alle typer musikk, helt uten at vi voksne legger opp til det. De gjør det fordi kroppen er deres primære uttrykksmåte. Jeg er bekymret for at hvis vi ikke løfter dans fram som et eget uttrykk, går vi glipp av en unik mulighet til å møte alle barna der de er. 

Tid for å løfte dansen 

Rammeplanen (2017) peker på både «kunst, kultur og kreativitet» og «kropp, bevegelse, mat og helse». Likevel nevnes dans nesten ikke. Det sender et signal om at dans ikke har egenverdi, men bare er en underkategori. 

Tiden er inne for å løfte dansens plass i barnehagen. Vi trenger flere med dansebakgrunn som barnehagelærere, samtidig så må mulighetene i utrykket dans defineres og læres i barnehagelærerutdanningen. Barna trenger voksne som forstår kroppens språk. Dans inkluderer alle: barnet som strever med språk, barnet som er nytt i barnehagen, barnet med vedtak, barnet som ikke finner seg til rette i andre aktiviteter og de barna som ikke kan stå og gå.

Når jeg ser hvordan barna responderer, altså hvordan de lyser opp, finner fellesskap og kan danse seg gjennom en hel time så blir jeg enda mer sikker i min sak: Dans er ikke pynt. Dans er ikke bare show. Dans kan være en grunnleggende måte barn bygger en forståelse for seg selv i møte med verden. Vi har behov for flere aktiviteter som ikke bygger prestasjonsangst, der ingenting er riktig eller galt og der barndommens egenverdi står i sentrum.

Min oppfordring 

• Til utdanningene: Kan vi gi dansen en tydeligere plass, ikke fokusere på trinn og koreografi, men vis estudentene mulighetene som ligger i barns møte med den frie improviserte dansen og spennende musikk.
• Til dansere som vurderer nye veier: Kom til barnehagen! Vi trenger dere. Barna trenger dere. Ta plass og utforsk dans med barna. Det er utrolig spennende og motiverende å utforske dans på denne måten.

Referanser 

• Gulpinar, T., & Hernes, L.  (2018). The importance of aesthetic activities in Norwegian kindergartens. In Nordic dialogues on children and families (pp. 157–172). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315561981-12 
• Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen