
Derfor må vi snakke om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i skolen
Debatt: – La oss bruke naturfag til å gi elevene kunnskap som kan redde liv.
Nå som sommerferien nærmer seg, er dette temaet ekstra aktuelt. For mens noen elever gleder seg til ferie, sol og frihet, er det andre som gruer seg. Noen bærer på en frykt de ikke tør å dele med noen. Kanskje kan vi som lærere gjøre en forskjell ved å tørre å ta opp dette temaet før ferien, og vise at vi står på barnas side.
Som lærer, og som en som selv kommer fra Kurdistan, vet jeg at sommerferien er en tid mange ser frem til. Men for noen jenter kan sommerferien bli starten på et mareritt. De blir tatt med til foreldrenes hjemland og utsatt for alvorlige overgrep, som kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap.
Kjønnslemlestelse skjer
Jeg vet at dette skjer, for det skjer fortsatt. Kjønnslemlestelse har vært en praksis i mange generasjoner i flere deler av verden, inkludert i Kurdistan. Selv om det er forbudt, skjer det dessverre fortsatt. Derfor mener jeg at vi som lærere må ta ansvar og snakke om dette i undervisningen, særlig når vi jobber med temaet kroppen i naturfag.
Når vi underviser om kroppen, om anatomi, helse, reproduksjon og seksualitet, må vi også snakke om hva som skjer når kroppen utsettes for skadelige inngrep som kjønnslemlestelse. Det er ikke nok å bare lære om det friske og normale. Vi må også snakke om det som kan gå galt, og hvorfor det er viktig å beskytte seg selv og andre.
Kjønnslemlestelse kan føre til alvorlige helseplager. Mange jenter får kroniske smerter, infeksjoner, problemer med urinveiene, menstruasjonsvansker og komplikasjoner ved graviditet og fødsel. For mange blir seksualitet forbundet med smerte. Og det stopper ikke der. Kjønnslemlestelse kan også føre til psykiske traumer som angst, depresjon, skam og en følelse av å ha mistet kontrollen over egen kropp og eget liv.
Livreddende kunnskap
Dette er kunnskap som kan redde liv. Når vi snakker om disse temaene i klasserommet, hjelper vi elever å forstå at dette er forbudt etter norsk lov, og at det er lov å si nei, selv om presset kommer fra familie eller tradisjon. Det er lov å be om hjelp.
Dette handler ikke om å peke ut enkelte kulturer eller å stigmatisere. Dette handler om å stå opp for barns og unges rettigheter. Alle barn, uansett bakgrunn, har rett til å bestemme over egen kropp og til å vokse opp uten å bli utsatt for tvang eller vold.
Skolen må være en trygg arena for å snakke om dette. Mange elever vet ikke hvem de skal gå til, eller hva de skal gjøre hvis de frykter å bli utsatt for slike overgrep. Vi som lærere må tørre å åpne disse samtalene, slik at elevene vet at vi ser dem, at vi bryr oss, og at det finnes hjelp å få.
Vi har et ansvar for å gi elevene kunnskap, trygghet og mot til å si ifra. For hver eneste jente som slipper å bli utsatt for overgrep, har vi gjort en forskjell som kan redde liv.
På tide å utvide temaene i naturfag
Naturfag handler ikke bare om organer, fotosyntese og kjemiske reaksjoner. Naturfag handler også om kroppen, helse og menneskers liv. Derfor mener jeg at vi må utvide temaene vi underviser om i naturfag, slik at faget også gir rom for å snakke om alvorlige og samfunnsaktuelle problemstillinger som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og krenkelser av barns rettigheter.
Vi kan ikke bare lære om hvordan kroppen fungerer i teorien. Vi må også snakke om hva som skjer når kroppen utsettes for skade, overgrep eller maktmisbruk. Vi må gi elevene kunnskap om konsekvensene av slike inngrep, og vi må gjøre dem bevisste på sine egne rettigheter.
Dette er spesielt viktig nå før sommerferien, fordi vi vet at noen elever risikerer å bli utsatt for skadelige praksiser når de reiser til foreldrenes hjemland. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som vi som lærere har et ansvar for å belyse.
Ved å inkludere slike temaer i naturfagundervisningen, viser vi at vi tar elevenes liv og fremtid på alvor. Vi gir dem verktøy til å forstå, stille spørsmål og si ifra. Dette handler ikke om å stigmatisere, men om å beskytte.
La oss bruke naturfag til å gi elevene kunnskap som kan redde liv.