Kampen mot skam og æreskultur må vinnes

Debatt: De unge som lider under skam- og æreskulturen, trenger handling fremfor ord.

Publisert

Jeg vil benytte kvinnedagen til å slå et slag for de unge, spesielt jenter, som hver eneste dag kjemper en kamp mot skam og æreskulturen i det norske samfunnet.

Over 500 enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ble registrert i Norge i 2019. Antallet saker i 2018 var 300. Tallene er fra IMDIs rapport og er alarmerende når vi vet at det også er store mørketall.

Regjeringen skal i 2021 lansere en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette er problemstillinger som har vært framme i mange år uten at vi har fått bukt med problemene. Ifølge fagfolk er årsaken blant annet at de tiltakene myndighetene har kommet med har vært for generelle. Skal vi få til noe her, må tiltakene treffe bedre.

Ut fra min egen livserfaring vet jeg at møtet mellom to kulturer for mange kan arte seg som den reneste kollisjon

Les også: Verden vinner med utdanning til alle kvinner, ikke minst i en pandemi

Ut fra min egen livserfaring vet jeg at møtet mellom to kulturer for mange kan arte seg som den reneste kollisjon. Avstanden mellom den kulturen de er en del av hjemme og den de lever i på skolen, arbeidsplassen og ellers i fritiden, kan til tider virke nærmest uoverkommelig. Unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger. De står under et konstant krysspress mellom skam og æreskulturen på denne siden og den norske kulturen og levemåten på den andre.

Situasjonen blir uholdbar når viktige beslutninger som for eksempel ekteskap skal tas, fordi de opplever at de ikke blir tatt med på råd om spørsmål som er avgjørende for deres liv og fremtid. En av de viktigste grunnene til det er at en kollektiv tenkning – en vi-kultur dominerer i mange minoritetsmiljøer. I en slik kultur er alder et tegn på visdom. Man går til de eldre for å få råd og veiledning. De har størst livserfaring, myndighet og autoritet.

Når ekteskap skal inngås, er det først og fremst de eldre i familien og foreldre som er involvert. I et «arrangert ekteskap» er det de voksne i familien som finner en passende ektemake til den unge i familien. Det forutsetter at de to som skal inngå ekteskap, gjør det ut fra egne ønsker, og uten press fra andre. Dersom en av dem eller begge inngår ekteskapet på grunn av press fra familien, enten psykisk eller fysisk, er det et «tvangsekteskap».

For meg handler dette rett og slett om grunnleggende menneskerettigheter som frihet til å velge sitt eget liv, og retten til å treffe sine egne valg. Vi er alle først og fremst enkeltindivider som har krav på å bli respektert, og sett på som enkeltmennesker med hver våre ønsker og behov. Det må jobbes på flere plan, fordi ulike mennesker med ulike behov trenger ulike tilbud. Vi må både jobbe forebyggende og konfliktløsende, og ha et treffsikkert tilbud som gir den enkelte den hjelpen vedkommende trenger når livskriser oppstår.

På denne kvinnedagen oppfordrer jeg derfor kunnskap- og integreringsminister, Guri Melby, som jeg vet for tiden jobber med en handlingsplan mot negativ sosial kontroll, til å satse på følgende konkrete tiltak for bekjempe tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold:

Målrettet og systematisk informasjonsformidling på flere språk overfor familier, religiøse ledere og andre sentrale personer innenfor minoritetsmiljøene. Informasjonsmaterialet skal inneholde råd og veiledning i forhold til hvilke rettigheter ungdom med minoritetsbakgrunn har. Målet må være å forebygge, og opplyse disse om de lover og regler som gjelder i Norge.

Kompetanseoppbygging av yrkesgrupper/personell som jobber med ungdom med minoritetsbakgrunn, for å gjøre disse bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner (eksempelvis lærere, helsepersonell, ansatte i barnevernet og andre off. instanser). For å lykkes med dette arbeidet er det blant annet viktig å ha kunnskap om den vi-kulturen som legger vekt på gruppen, storfamilien, ære og skam som dominerer i mange av de miljøene hvor negativ sosial kontroll forekommer.

Vurdere en nøytral meglingsinstans (type familievernkontor) som kan megle mellom ungdommer og deres foreldre. Den bør både jobbe forebyggende, og bistå i konfliktsituasjoner. Formålet er å løse tvister/konflikter mellom private personer, hvor man kan ta kontakt for hjelp og veiledning. Instansen bør bestås av en fagperson, en fra myndighetene/kommuenen, en jurist, en fra politiet og en nøytral person med kompetanse på området. Det må være et lavterskeltilbud hvor personer som frykter å bli utsatt for press/ tvang kan henvende seg for å be om at familien blir innkalt til samtale. Hensikten med samtalen må være å finne en løsning med god oppfølging og hjelp for å unngå kriser, som koster både den det gjelder og samfunnet dyrt.

- Ta aktivt i bruk de lovhjemler som forbyr tvang/tvangsekteskap, og som sier at den som tvinger noen til å inngå ekteskap, kan straffes etter straffelovens paragraf 253 (strafferammen er på inntil 6 år). Den største utfordringen her er hvordan myndighetene kan lykkes bedre med å straffeforfølge de som bryter lovforbudet. Å styrke politiets kompetanse og myndighet til å gripe inn i slike saker er også helt nødvendig.

De unge som lider under skam- og æreskulturen, trenger handling fremfor ord. Jeg håper kunnskap- og integreringsministeren sørger for at det faktisk skjer.

Gratulerer med kvinnedagen!