Ingunn Tronstad er lærer ved Askim videregående skole.

Brukte en tredjedel av kontaktlærertimene før høstferien

Timene Ingunn Tronstad har til å være kontaktlærer skal rekke til mange oppgaver. Hun måtte stramme inn på bruken om de skulle vare ut skoleåret.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg synes det er veldig fint å bli litt ekstra godt kjent med elevene, men jeg kjenner at all dokumentasjonen som kreves, tar på, sier Ingunn Tronstad. 

Hun jobber som lærer ved  ved Askim videregående skole i Østfold. I nesten alle år hun har vært i yrket, siden 1996, har hun vært kontaktlærer. 

Ingunn Tronstad.

I fjor bestemte hun seg imidlertid for å sjekke hvor mange timer hun egentlig brukte på den delen av jobben. Tellingen startet ved skolestart.  Innen høstferien kom, hadde hun brukt opp en tredjedel av timene som var satt av til jobben.

– Jeg hadde regnet ut at jeg hadde 127 klokketimer jeg kunne bruke på mine 29 elever igjennom hele skoleåret. Da jeg hadde kommet halvveis i året, hadde jeg brukt om lag 70 av dem. Da skjønte jeg at jeg måtte stramme inn og si nei til det som ikke var absolutt nødvendig.

Nå er hun usikker på om hun orker å fortsette med den denne arbeidsbelastningen. 

– Jeg vurderer om jeg skal be om å slippe kontaktlæreransvaret neste år. Og den følelsen liker jeg dårlig, sier Tronstad. 

Mye i oppstarten

Det varierer hvor mye tid som settes av til kontaktlærerjobben. 

Ifølge arbeidstidsavtalen skal kontaktlærere i videregående skal ha en reduksjon i årsrammen for undervisning på minimum 28,5/38 timer, avhengig av fag/undervisningsår. 

Ved Askim videregående skole er det satt av 7,54 prosent av stillingen til kontaktlærerrollen for de  som har ansvar for så store klasser som på om lag 30 elever. Laveste sats som kontaktlærer ved skolen er 5,06 prosent. 

Tronstad har ikke vansker med å fylle timene. 

– Det er svært mye å følge opp, spesielt på starten av skoleåret. Da har vi oppstartssamtaler med alle elever. Det gjør vi på alle trinn, forteller hun. 

– I år har jeg en tredjeklasse som jeg kjenner fra før, men det kom fire nye elever som en finne seg til rette. Det kan også ha skjedd ting i de unges liv i løpet av sommeren, og det er fint å få en oppdatering ved skolestart, sier hun. 

Tett oppfølging

I fjor, på Vg2, hadde Tronstad klassen sin i norsk. Da så hun dem fire skoletimer i uka. I år er det bare tre timer i og med at hun nå har faget religion og etikk med klassen.

– Det hadde vært bedre om jeg hadde hatt dem i to fag. Da hadde jeg kunnet følge dem tettere. Nå må jeg bruke mye tid på å følge med i fraværssystemet. Ofte kan det være en elev som trenger ekstra støtte og at jeg følger med om hen er på skolen. Nå er jeg avhengig av at de andre lærerne oppdaterer systemet så jeg kan se om de er her.

Hun mener at det er mulig å gjennomføre kontaktlærerjobben med den ressursen hun har.

– Men da har jeg ikke anledning til å legge opp til noe sosialt som jo absolutt er ønskelig. Det ville være umulig for meg å gjennomføre dette på for eksempel 5 prosent av stillingen min som arbeidstidsavtalen legger opp til. Da måtte jeg ha brukt av annen tid, eller fritid.

Hvis en elev eller en forelder ringer henne på kvelden, tar hun telefonen.

– Det er så sjelden det skjer, at det gjør jeg. Ofte er det da krise og en gråtende elev i andre enden. Hvis jeg er tilgjengelig, gjør jeg det. Det er en tillitserklæring at de gjør det, og de har kanskje ikke noen andre de stoler på de kan ringe, så da hører jeg og gir råd hvis det er mulig og ønskelig. Tid til å være kontaktlærer bør prioriteres og aller helst økes. Det er vi som møter elevene og kan være der for dem, sier Ingunn Tronstad.