Krever mindre undervisningstid for kontaktlærere og nyutdanna

– Lærernes arbeidshverdag har en tendens til å ese ut, med stadig nye oppgaver og nytt ansvar. Arbeidstidsavtalen er viktig fordi den setter grenser og rammer for lærernes hverdag. For oss er det et hovedmål å sikre tid til kjerneoppgavene: undervisning, forberedelser og etterarbeid og oppfølging av elevene, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

Mandag gikk startskuddet for forhandlingene om lærerens arbeidstidsavtale. Avtalen, som egentlig heter SFS 2213, er en nasjonal avtale mellom KS og lærerorganisasjonene som regulerer hvordan lærernes arbeidstid skal organiseres.

Utdanningsforbundet tropper opp med fire hovedkrav til årets forhandlinger: 

(se utfyllende beskrivelse av kravene i faktaboksen):

• Mer tid til kontaktlærere som har ansvar for 20 elever og flere – og lærerne skal selv disponere den.

• Styrkede livsfasetiltak for nyutdannede og eldre lærere. 
  Nyutdannede lærere skal få ytterligere rett til redusert undervisning det første yrkesåret. 
  

• Arbeidstiden skal brukes til kjerneoppgaver, ikke til andre oppgaver.

• Tydeligere og bedre tidsressurser i alle skoleslag.

– Kravene våre er rimelige krav, sier Røsvoll. 

Men han legger ikke skjul på at han er spent. 

– Jeg er spent på hva vi møter i årets forhandlinger. KS har uttalt at de mener dagens avtale er utdatert. De har flagget at de ønsker å forlenge arbeidsåret til lærerne og ha mer tid til samarbeid. Min forventing, og oppfordring, til KS nå er at vi klarer å bli enige om en god avtale som sikrer at flere orker å stå i læreryrket og at flere ønsker å bli lærere. Det må være målet. 

«Gått ut på dato»

Før årets forhandlinger gikk KS ut med en pressemelding med overskriften «Lærernes arbeidstidsavtale gått ut på dato». De hadde fått gjennomført en spørreundersøkelse som viser at mange skoleledere og skoleeiere ønsker endringer i dagens avtaleverk.

Ønsket var størst blant skoleeierne. Av dem svarte 8 av 10 at de mener det er behov for å endre dagens arbeidstidsavtale. Blant rektorene var det særlig de som jobber i videregående som mente det samme. 

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, var kritisk til hvordan KS fremstilte resultatene. Han reagerte på at KS ikke hadde spurt lærerne. 

– KS ser ut til å være mer opptatt av et samarbeid som er styrt ovenfra og ned. Det er det siste Skole-Norge trenger. Profesjonsutviklingen må skje nedenfra og innenfra, sa Røsvoll da. 

Han er imidlertid enig i beskrivelsene i rapporten om at elevsammensetningen, foresattes forventinger og lærernes arbeidsoppgaver ser annerledes ut enn for 20 år siden. 

– Det er mer press og flere krav til lærerne, noe som er en stor utfordring. Vi vet at omfanget av oppgaver og ansvar har blitt for stort, og at elevgruppene har blitt for store. Det er disse tingene vi må gjøre noe med.

Nå gjentar UDF-lederen budskapet:  

– Vi har hatt en høring i organisasjonen i forkant av forhandlingene. Tilbakemeldingene tegner det bildet vi har sett over tid: Lærerrollen, og kontaktlærerrollen spesielt, er utfordrende. De har ikke den tiden de trenger til å gjøre jobben sin. Enten må arbeidsmengden ned eller så må tiden til kontaktlærerrollen økes, sier han. 

– Jeg håper KS vil ha en reell dialog om dette og at vi ikke går inn i en reprise av 2014.

I 2014 førte en konflikt om arbeidstid til en av de lengste lærerstreikene i historien.

– Vi er klare til å forhandle med KS, men vi forventer at kvalitet i skolen, for både lærere og elever, må settes først. Og den beste utviklingen får vi når skoleledere og lærere finner løsninger sammen. Ovenfra og ned-styringen må begrenses, sier Røsvoll. 

Fikk mer tid

I 2022 endte arbeidstidsforhandlingene med nye bestemmelser for de kontaktlærerne i grunnskolen som har over 20 kontaktlærerelever. Tiden de har til kontaktlærerjobben ble doblet, fra 45 minutter i uka til halvannen time.

Kontaktlærerne i videregående fikk imidlertid ingen tilsvarende automatisk økning. Men tidsressursen i videregående ble økt med 15 minutter pr elev på hver skole. Det ble også lagt inn en formulering i avtalen som spesifiserer at tidsressurspotten som hovedregel skal brukes til å gi lærerne/kontaktlærerne mer tid til sine oppgaver.

Forut for årets forhandlinger la Utdanningsforbundet frem en ny rapport, laget av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). 

Den viser at selv om lærere opplever jobben som meningsfull, forteller mange om tidspress og at de kommer på etterskudd med oppgavene sine. Kontaktlærerrollen beskrives som særlig krevende.

«Mange lærere opplever at de ofte må velge hvilke oppgaver utenfor undervisningen de skal prioritere: å forberede og forbedre undervisningsopplegget til neste dag, eller følge opp elevene sosialt», heter det i rapporten. 

Over halvparten av kontaktlærerne sier de trenger mer tid om de skal få gjort jobben sin. 

– Vi har undertegnet en strategi for å beholde og rekruttere flere lærere. Å ramme inn lærerjobben bedre og gi kontaktlærerne mer tid er viktig om vi skal lykkes, sier Røsvoll. 

– Det samme gjelder kravet vi har om reduksjon i undervisning for nyutdanna. Starten på yrkeskarrieren er krevende. Vi må sørge for en bedre overgang mellom studiet og læreryrket slik at flere blir værende i jobben.