Senterpartiet fikk nei til timeplanfestet frilek i 1. klasse

Forrige uke debatterte Stortinget en rekke forslag som alle omhandler skolehverdagen til  elevene på 1. trinn. Representantforslagene kom fra SV, Rødt og Senterpartiet: 

SV foreslår å droppe kartleggingsprøvene på 1. trinn.  Rødt vil reversere seksårsreformen.  Og Senterpartiet vil ha timeplanfestet lek for alle elever i 1. klasse. (Se faktaboksen nederst i saken)

Mandag 26. mai var det duket for votering i Stortinget.

Der ble det flertall for SVs forslag, ettersom regjeringen allerede har gått inn for det. 

Men bare MDG støttet Rødts forslag. Og også Senterpartiet led nederlag.  

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet mener lærerne har tilstrekkelig med handlingsrom til å la elevene på 1. trinn få oppleve frilek.

– Jeg kan ikke se reelle argumenter mot å sikre frilek for alle barn i 1. klasse. Særlig vil jeg utfordre Høyre og Arbeiderpartiet på hvorfor de mener det er uklokt å innføre timeplanfestet frilek, sa en skuffet Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) fra talerstolen. 

Les også:  Setter av halve timeplanen til frilek

Mener lek forebygger skolevegring

I sitt innlegg viste hun til at evalueringen av seksårsreformen bekrefter at reformen ikke i tilstrekkelig grad har sikret lekbasert læring for de yngste elevene. 

– Lek er ikke en pause fra læring. Lek er læring, understreket Funderud.

– Vi vet at frileken gir rom for selvregulering og autonomi, den styrker språk, kommunikasjon og fysisk helse. Frilek er også bra for barns kognitive-, emosjonelle- og motoriske utvikling. I tillegg fremmer frileken barns medvirkning.

Funderud mener at frileken også kan forebygge skolevegring og uro.

–  Bekymringsfullt fravær er en stor utfordring som vi må ta på alvor. For lærere sikrer frilek muligheten til å observere utfordringer, og gi en mer tilpasset opplæring.

Arbeiderpartiets Elise Waagen var tydelig på at de støtter intensjonen om å gjøre skolestarten best mulig for 5- og 6-åringene. Hun la til at også hun vil ha en skole som er enda mer lekbasert for de yngste elevene, og pekte på at det er en av grunnene til at regjeringen avvikler kartleggingsprøvene på 1. trinn. 

I tillegg viste hun til at opplæringsloven som trådte i kraft høsten 2024 muliggjør utsatt skolestart.

Også Høyre støtter lek i skolen og særlig for de yngste. 

– Det er ingen motsetning mellom lek og læring og i overgangen fra barnehage til skole er leken helt avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling, sa deres stortingsrepresentant Margret Hagerup. 

– Ingen motsetning

Hagerup la til at i dagens læreplan, innført med Høyre i regjering, presiseres det at skolen skal ha et bredt spekter av aktiviteter. Lek inngår og er konkretisert i kompetansemålene. Hun viste til at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i sitt skriftlige svar til komiteen presiserer at dagens regelverk gir lærerne et bredt handlingsrom.

– Handlingsrommet er der. Det må brukes. Samtidig er de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning viktige for all videre læring, sa Hagerup og markerte deres motstand mot regjeringen og SVs standpunkt om å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn. 

– De frivillige kartleggingsprøvene et viktig verktøy for å sikre at læring skjer, sa hun. 

– De som vil tape på en ustrukturert skolehverdag, er elever som sliter med lesing, skriving og regning, de som får mindre hjelp hjemmefra. Det trengs ingen snuoperasjon av seksårsreformen. Heller ikke at vi dopper å følge med. Vi må sørge for at skolene har ressursene og kompetansen som trengs. I Høyres budsjetter har vi prioritert flere lærere med mer tid til den enkelte elev, laget rundt eleven og tidlig innsats. Det er ingen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek. Høyre sier ja til alle tre.