Jørn-Tommy Schjelderup og Eirik Husby i PBL.Foto: Bjørn Asle Grimstad
– Kan være forskjellen på liv og død for mange private barnehager
Politikerne på Stortinget prøver å lande en ny finansieringsordning for private barnehager. I Private Barnehagers Landsforbund frykter de flere nedleggelser.
Regjeringen har lagt frem et nytt forslag til barnehagelov. Det skjer etter en lang prosess der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre , KrF og Pasientfokus ble enige om et nytt barnehageforlik i høst.
Forslaget har allerede møtt mye kritikk fra flere private barnehageorganisasjoner.
– Utfallet av Stortingets behandling kan være forskjellen på
liv og død for mange private barnehageplasser, arbeidsplasser og private eieres
livsverk. Vi håper dere har det i bakhodet gjennom forhandlingene, sa Eirik Husby under høringen.
– Ekstremt viktig å rydde opp
Han er styreleder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). De er særlig kritiske til regjeringens forslag til hvordan de private barnehagene skal få dekket sine pensjonskostnader.
– Det
aller største problemet er at Kunnskapsdepartementet ikke har
satt private barnehager i stand til å betale sine pensjonskostnader for de
ansatte, sa administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Han viste til at deres kartlegging kom fram til at rundt tusen PBL-barnehager ikke får dekket alle kostnadene til pensjon slik ordningen er i dag.
– Dette
er ekstremt viktig å få ryddet opp i, sa Shcjelderup, som også pekte på at dagens søknadsordning for private barnehager med høye pensjonskostnader ikke fungerer.
– Den eneste måten å stoppe den enorme strømmen av avviklinger av gode private barnehagetilbud og
arbeidsplasser på, er snarest å få på plass en forsterket søknadsordning som gir barnehagene en garanti for dekning av pensjonskostnadene, sa han.
– Ikke i nærheten
Også andre organisasjoner med private barnehager som medlemmer trakk fram utformingen av pensjonstilskuddet som et problem.
– Våre barnehager vil ikke være i nærheten av å få dekket sine
pensjonskostnader gjennom den foreslåtte ordningen, sa Jens Bjelland, direktør
for politikk, ledelse og innovasjon i hovedorganisasjonen KA som organiserer flere ideelle barnehager.
Jens Bjelland i KA og Kristin Holm Jensen i KS.Foto: Bjørn Asle Grimstad
I dag er regelverket slik at de private barnehagene får et pensjonstilskudd basert på 10 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Regjeringen vil nå at pensjonstilskuddet skal ta utgangspunkt i de faktiske lønnskostnadene og pensjonsvilkårene i private barnehager.
Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan disse beregningene skal foregå, ettersom det skal fastsettes i nye forskrifter som ikke er laget ennå. Noe av usikkerheten handler om hvor presise disse tilskuddsberegningene vil bli, ettersom noen få prosentpoeng hit eller dit kan utgjøre forskjellen på overskudd eller underskudd på pensjonsregningen for mange private barnehager.
– Ikke lønnsomt å spekulere
Utdanningsforbundet og Fagforbundet, er på sin side positive til flere av de foreslåtte endringene i pensjonstilskudd.
– Forslaget vil sørge for at det ikke blir lønnsomt å spekulere i å gi sine ansatte dårlige
pensjonsordninger. Og at de faktiske kostnadene i langt større grad vil bli
dekket, sa nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.
Ann Mari Milo Lorentzen diskuterer med advokat Endre Lien i Utdanningsforbundet under høringen på Stortinget.Foto: Bjørn Asle Grimstad
Men både hun og representantene fra Fagforbundet pekte på at flere viktige avklaringer gjenstår.
– Det er viktig at Stortinget legger
tydelige føringer for dette arbeidet. Det gjelder særlig at det blir
tilstrekkelig antall satser, for det vil gjøre ordningen mer treffsikker, sa Lorentzen.
Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Geneo er blant dem som har vært mest kritiske til forslaget som skal behandles av Stortinget. Bransjedirektør for barnehager i organisasjonen, Torbjørn Sølsnes, mener forslaget er for dårlig utredet og at det vil svekke likebehandlingen av private og kommunale barnehager.
– En svekkelse av likebehandlingsprinsippet kan føre til et A- og
B-lag i barnehagesektoren, hvor barn i private barnehager får dårligere vilkår
enn barn i kommunale barnehager. Dette er helt uakseptabelt, sa Sølsnes under høringen.
Annonse
Positive i KS
I kommuneorganisasjonen KS er de i all hovedsak positive til lovforslaget som ligger på bordet.
– KS mener dette lovforslaget vil bidra til et bedre regelverk
for regulering av de private barnehagene, sa Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur
og utdanning i KS.
Hun sa at det har enorm betydning å få på plass et regelverk nå etter mye usikkerhet.
– Vi har en lang periode bak oss med mye diskusjon,
utredninger, uforutsigbarhet og rettslige tvister. Nå har vi et godt forslag på
bordet som ivaretar både hensynet til lokaldemokrati og de private barnehagene.
Vi håper dere klarer å lande saken nå, sa Jensen til stortingspolitikerne.
Dette er det nye lovforslaget
Slik oppsummerer Kunnskapsdepartementet de foreslåtte endringene:
Regler om godkjenning av private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
regler om en etableringsgodkjenning med rett til tilskudd som innebærer
at kommunen skal ta stilling til spørsmålet om den har behov for barnehagen og om barnehagen skal få tilskudd på et tidligere tidspunkt enn i dag.
at kommunen gis større mulighet til å bestemme om, hvor og hvilke typer barnehager som trengs i kommunen, inkludert mulighet til å kunne prioritere ideelle barnehager.
at kommunen kan stille vilkår for etableringsgodkjenningen.
at en ideell barnehage er en barnehage som ikke har erverv til formål og som reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedrift.
at barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens etableringsgodkjenning eller driftsgodkjenning.
regler om bortfall av etableringsgodkjenningen for barnehager som ikke er i drift. Forslaget innebærer at en etableringsgodkjenning faller bort for barnehager som ikke er startet opp i løpet av fem år etter at godkjenningen ble gitt, eller hvis barnehagen blir nedlagt. Forslaget gjelder også for eksisterende private barnehager med rett til tilskudd, men for disse barnehagene faller retten til tilskudd bort dersom barnehagedriften ikke er startet opp innen 1. juni 2031 eller barnehagedriften legges ned.
Forskriftshjemler for kommunen
Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan gi lokal forskrift om
krav til åpningstid.
bemanning og krav til kompetanse.
maksimalpris for foreldrebetaling.
Regler om kommunalt tilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at private barnehager med etableringsgodkjenning har rett til tilskudd, og at kommunen skal gi driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd og som har driftsgodkjenning.
at kommunen skal gi driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd til private barnehager som hadde rett til tilskudd da de nye reglene om etableringstilskudd trådte i kraft.
at regler om tilskudd til private barnehager særlig skal legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk.
Regler om driftstilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen skal gi et grunntilskudd til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd (beregnet på samme måte som i dag).
at kommunen kan holde enkelte ordinære utgifter som skyldes «særlige driftsforutsetninger» eller «særlige behov i barnegruppen», utenfor beregningen av grunntilskuddet.
at kommunen har plikt til å gi ekstra grunntilskudd til private barnehager som har de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene i barnegruppen.
at kommunen har plikt til å finansiere nye krav fra det tidspunktet de får virkning for private barnehager.
at kommunen kan gi tilleggstilskudd til private barnehager og stille vilkår til bruken av dette.
at kommunen skal vise hvordan tilskuddene er beregnet.
at kommunen skal likebehandle kommunale og private barnehager ved beregning og tildeling av tilskudd til drift.
at departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift.
Regler om pensjonstilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen skal gi tilskudd til pensjon til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd.
at pensjonstilskuddet skal beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og sats for lokal arbeidsgiveravgift.
at departementet fastsetter prosentsatser som skal brukes av kommunen ved beregning av pensjonstilskudd i forskrift.
at prosentsatsene skal være differensierte og tilpasset vilkårene i ulike pensjonsavtaler til private barnehager.
at den høyeste prosentsatsen ikke skal overstige grensene for årlig innskudd etter lov om tjenestepensjon § 4-7. Ved fastsetting av den høyeste prosentsatsen skal det gjøres fratrekk av vanlig egenandel for ansatte i kommunale barnehager og legges til anslag på kostnader til AFP.
at private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon, skal få dekket sine pensjonsutgifter opp til en øvre grense. Departementet skal gi forskrift om hvilke barnehager som har rett til pensjonstilskudd etter denne regelen og om en øvre grense for dekningen.
at private barnehager skal melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold dersom de inngår en ny pensjonsavtale med endrede pensjonsvilkår.
at departementet kan gi forskrift om tilskudd til pensjon. Som følge av at det fremdeles er noe usikkerhet knyttet til hvordan reguleringen vil fungere i praksis, vil departementet i forskrift innføre en midlertidig søknadsordning for tilskudd til pensjon for å sikre god overgang til nytt regelverk.
Regler om eiendomstilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen skal gi eiendomstilskudd til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd.
at departementet skal gi forskrift om eiendomstilskudd. Selve satsen for eiendomstilskuddet skal fastsettes i nasjonal forskrift (med årlig prisjustering).
Krav til bruk av foreldrebetaling og offentlige tilskudd
Departementet foreslår å lovfeste
at barnehagekostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.
en ny definisjon av nærstående i barnehageloven. I tillegg til de som omfattes i dag, vil endringen innebære en utvidelse til også å omfatte fysiske og juridiske personer som indirekte eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent, samt styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen.
at kravene til transaksjoner med nærstående også skal gjelde for transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller med barnehagens nærstående.
at barnehagen ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling, men slik at kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning skal være tillatt.
Meldeplikt for private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved overføring av eiendom (omfatter kjøp og salg av eiendom, overføring av rettigheter knyttet til eiendommen, og overføring av tomt uten eiendomsrett til bygget).
at ved opptak av barn fra andre kommuner, skal private barnehager melde fra til kommunen barnehagen er etablert i og til kommunen der barnet er bosatt.
Tilsyns- og reaksjonsbestemmelser
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen kan føre tilsyn med om barnehagen drives i samsvar med rammene som er satt for godkjenningen.
at kommunen kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbakebetalt ved brudd på regler som kommunen fører tilsyn med.
at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal reduseres ved brudd på kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.
at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna, og at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager og fatte vedtak om reaksjoner.
at dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor eller bank, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.2
