La lærerne undervise – ikke drukne lærerne i plikter

Når læreren må være både sosialarbeider, IKT-konsulent og byråkrat, går én ting tapt: undervisningen. Velferd og Innovasjonspartiet vil gi lærerne tid til å være det de er utdannet til – å formidle kunnskap og trygghet til neste generasjon.

«Se hver eneste elev», står det i læreplanen. Prøv det selv i et klasserom med 30 vidt forskjellige barn, mens du samtidig skal fylle skjemaer, tolke nye forskrifter og håndtere alt fra helseutfordringer til bekymringsmeldinger. Det er som å be en dirigent spille alle instrumentene samtidig – musikken forsvinner i støyen.

Skolen er vårt siste felles verksted for demokrati og fellesskap. Her lærer barna å lytte til hverandre, løse konflikter og tenke kritisk. Men de verdiene plantes ikke av en utmattet voksen som løper mellom oppgaver ingen andre vil ta. I stedet for å ansette flere pedagoger, fyller vi ryggsekken deres med stadig flere steiner – rapporteringskrav, testing, nye kampanjer. Til slutt knekkes ryggen, og vi mister lærere vi sårt trenger.

Velferd og Innovasjonspartiet (VIPartiet) sier det enkelt: Gi lærerne arbeidsro. Vi vil kutte unødvendig rapportering, styrke støttetjenestene rundt klasserommet og sørge for miljøarbeidere, spesialpedagoger og helsesykepleiere som kan ta de oppgavene som ikke handler om faglig formidling. Da får læreren tilbake den gylne timen til å planlegge inspirerende undervisning – den som tenner gnisten hos en tiåring som tror han «ikke kan matte», eller gir stille jenter mot til å rekke opp hånden.

Samtidig må vi gjenreise statusen til yrket. Med konkurransedyktig lønn, faglig påfyll og mentorer for nyutdannede viser vi at samfunnet verdsetter læreren like høyt som ingeniøren som bygger broer eller sykepleieren som redder liv. For kunnskap redder også liv – i form av nye ideer, forståelse og fellesskap.

Skolen kan ikke reparere alle hullene i velferdsstatens nett. Men med flere lærere som faktisk får undervise, kan den igjen bli stedet der barn opplever mestring hver dag. Det er billigere å gi lærerne tid enn å reparere skader av frafall, utenforskap og tapt framtid.

La oss løsne steinene fra ryggsekken. La lærerne være lærere – for barnas, lærernes og nasjonens skyld.