Skolebøker er ikke sikkerhetspolitikk

Jan Jørgen Skartveit, lærer og medlem av Oslo Ap, kommenterte 5. januar en tekst jeg skrev i Klassekampen før jul, der jeg problematiserte utvanningen av begrepene «sikkerhet» og «beredskap». I den forbindelse nevnte jeg hvordan selv kvalitetssikring av lærebøker i skolen blir omtalt som sikkerhetspolitikk. Poenget mitt var ikke at lærebøker er uviktige i lys av sikkerhetsutfordringene vi står overfor, men at ikke alt viktig bør forstås gjennom et sikkerhetsbegrep.

Skartveit mener på sin side at kvalitetssikrede lærebøker i alle fag nettopp er sikkerhetspolitikk, fordi de gir barn og unge en kjerne av grunnleggende kunnskap i en digital tidsalder preget av algoritmer, desinformasjon og geopolitisk uro.

Det er lett å være enig med Skartveit i utfordringsbildet. Uenigheten mellom oss handler ikke om skolens betydning, men om begrepsbruk. For i realiteten bekrefter Skartveits innlegg poenget mitt. Han beskriver en rekke reelle utfordringer knyttet til skole, teknologi, medier og demokrati, men samler dem under et stadig mer utvidet sikkerhetsbegrep. Når nesten alt som angår kunnskap og samfunnsutvikling omtales som «sikkerhet», mister begrepet sin evne til å forklare og prioritere.

Mye kan bidra til et mer robust samfunn. God utdanning, tillit, helse, kultur og sosial utjevning styrker samfunnets bæreevne over tid. Men noe annet er å gjøre sikkerhet til det overordnede rammebegrepet for stadig flere politikkområder.

Nettopp fordi sikkerhet er så alvorlig, bør begrepet brukes med varsomhet. Når sikkerhet gjøres til et retorisk hovedargument i stadig flere sammenhenger, risikerer vi å svekke både sikkerhetspolitikken og politikken på andre felt.

Utdanning handler for eksempel ikke om sikkerhetspolitikk. 

Det er ikke sikkerhetspolitikk foreldre har i tankene når de sender barna sine på skolen.

 Og det er ikke for å iverksette Norges sikkerhetspolitikk lærere, lærebokforfattere og skoleledere går på jobb hver dag. Skolens formål er læring, dannelse, kritisk tenkning og mestring - ikke beredskap i sikkerhetspolitisk forstand.

Å løfte alle viktige samfunnsoppgaver inn i sikkerhetskategorien visker ut skillet mellom direkte trusler, strukturelle utfordringer og ordinær politikkutvikling - nettopp de skillene risikoanalyse og beredskap er avhengige av.

Å begrunne lærebøker med sikkerhet er dessuten ikke risikofritt. Erfaring fra mange land viser at når sikkerhet blir et overordnet hensyn, kan det trumfe andre verdier, inkludert akademisk frihet og faglig uenighet. God utdanning bør derfor vurderes pedagogisk og faglig, ikke sikkerhetspolitisk.

Kvalitetssikrede lærebøker bør med andre ord forsvares som god utdanningspolitikk, som et bidrag til dannelse og som en forutsetning for et velfungerende demokrati. Alt dette er svært viktig. Sikkerhet trenger ikke å legges på toppen for å gjøre dette viktig.