Kroppsøvingsfaget må ikke bli et nytt område der guttene føler at de faller utenfor

Kroppsøvingsfaget har tradisjonelt vært en arena hvor guttene har utmerket seg (Lagestad, 2017). Som kroppsøvingslærer på ungdomsskolen de siste to årene har jeg imidlertid erfart det motsatte. Med undervisning tilpasset den nye læreplanen i kroppsøving, ser jeg stadig at de skoleflinke jentene skiller seg ut, mens flere at guttene streber med å tilpasse seg de nye kravene. Jeg stiller meg stadig vekk det samme spørsmålet: Har kroppsøvingsfaget blitt enda en arena der de skoleflinke jentene dominerer?

Fagfornyelsen og kroppsøvingsfaget

Kroppsøvingsfaget har i løpet av de siste årene utviklet seg fra å være et fag preget av fysisk prestasjon til å bli et fag som vektlegger mer helhetlig forståelse av fysisk aktivitet og deltakelse (Aasland et al.,2020). Denne endringen synliggjøres i læreplanen, hvor blant annet begrepene erfaring, utforskning, øving og refleksjon er sentrale (Utdanningsdirektoratet, 2019a). Jeg er i utgangspunktet positiv til denne utviklingen av faget. Kroppsøvingsfaget er blitt et mer dannelsesrettet og inkluderende fag med mer variert innhold (Aasland et al., 2020).

På den andre siden ser jeg at fagfornyelsen stiller høyere krav til elevenes modenhet, selvstendighet og forståelse. Dette mener jeg er ferdigheter som i mange tilfeller er mer tilpasset jentenes styrker.

Guttene blir skoletaperne i nok et fag

Det er en utbredt oppfatning om at guttene i økende grad har blitt skoletaperne i samfunnet. Stoltenberg-utvalgets rapport (NOU 2019: 3) viste at jenter presterer bedre enn gutter i en rekke fag, og at forskjellene er tydelig allerede tidlig i skoleløpet. Rapporten peker blant annet på at jenter har bedre språkferdigheter, selvregulering og evne til refleksjon. Det er tydelig at denne utviklingen også har fått konsekvenser for kroppsøvingsfaget, spesielt for guttene som allerede er umotiverte i andre fag.

«Så du ikke tiden min på 3000-meteren?»

Min erfaring er at mange gutter har vanskeligheter med å akseptere at kroppsøvingsfaget ikke kun handler om fysisk prestasjon, men også om innsats og refleksjon. En av guttene mine uttrykte nylig frustrasjon over faget: «Så du ikke tiden min på 3000-meteren? Neste år tror jeg at jeg går dersom det ikke har noe å si.» Flere gutter uttrykker at kravene til toppkarakter er urettferdige, fordi de føler at idrettslige prestasjoner ikke verdsettes nok.

Kroppsøvingsfaget har potensial til å være et inkluderende fag for alle elever. Vi må derfor være bevisste på at det ikke blir et nytt område der guttene føler at de faller utenfor. Jeg er bekymret for at guttene ikke vil oppleve mestring i et fag som tidligere var deres favorittfag, og at det derfor kan føre til ytterligere svekket skolemotivasjon.

Har fagfornyelsen skapt et kroppsøvingsfag som i større grad er tilpasset jenter, fordi de ofte er mer modne og bedre rustet til å håndtere kravene om øving, utforskning og refleksjon? Har kroppsøvingsfaget blitt en ny arena hvor jentene drar ifra?

Litteraturliste

Aasland, E., Moen, K. M., & Mathisen, G. (2020). Et fornyet kroppsøvingsfag – noen fagdidaktiske betraktninger. Bedre skole, 32(1), 36-40. Hentet fra: https://usernc1yu2a.cld.bz/Bedreskole-nr-1-2020/36/

Lagestad, P. (2017). Er gutter bedre enn jenter i kroppsøving?- En studie av jenters og gutters kroppsøvingskarakter i den videregående skolen

Utdanningsdirektoratet. (2019a). Læreplan i kroppsøving (KRO01-05). Hentet fra: https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/KRO01-05.pdf?lang=nno

NOU 2019: 3 (2019). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet. NOU 2019: 3 - regjeringen.no