Demokratisk beredskap er mer enn kampfly og arktiske øvelser

I natt våknet jeg av kampfly to ganger. Et uvanlig bulder bygget seg opp og passerte. Jeg sovnet igjen vel vitende om at det sikkert var et planlagt treningstokt. Likevel våknet jeg med en uro i kroppen. For hverdagen vår infiltreres i økende grad av opprustning og demokratisk beredskap. Det er alvor.

Den siste uka har Trumps verden blitt satt i skyggen av norske tilstander. Sviktende dømmekraft rundt gullkalven og i maktens korridorer i en årrekke, korrupsjon og dyneløfting akkompagnert av bilder og betroelser brettes ut på alle flater. Vi har vært vitne til en nasjonal kraft til å dømme individet, med stor fare for å miste gangsynet samtidig. For i malstrømmen av svik, dras tilliten til våre viktige institusjoner med. Og hvis vi ikke er på vakt, svekkes demokratiet. Det er ingen tjent med.

Demokratisk beredskap

I klasserommene står lærerne og holder fast om bærebjelken demokrati og medborgerskap. Demokratisk beredskapsarbeid i barnehage og skole er avgjørende i en utrygg verden, og svekkes vår tillit til institusjoner, svekkes demokratiet. Akkurat nå skal lærerne sjonglere en massesuggesjon av den uvanlige sorten, og forsøke å få de unge til å løfte blikket fra skjermen i smekkfulle klasserom. Det er ikke lett.

Regjeringen har satt ned Fellesskoleutvalget som nå samler innspill og ser på hvordan skolen bør rustes i et 20-års perspektiv i lys av noen tydelige samfunnsutfordringer. Noen av disse er antidemokratiske strømninger, relativisering av kunnskap og demokrati under press, samt samfunnstrekk der individualisering fortrenger fellesskapet. Rapporten blir lagt fram i august. Den er viktig.

Jeg håper den blir virkelighetsnær, at den våger å si rett ut det trengs opprustning i skolen for å utføre oppdraget; nødvendige læremidler og en reell mulighet til å få med alle for å hindre utenforskap. Det er premisset for at læreren, den gode treneren, får tid til å se hver enkelt og gjøre alle trygge. Slik er det ikke i dag. Ingen ville finne på å si at forsvaret skal rustes opp uten friske milliarder.

Skolen er en del av nasjonal sikkerhetsberedskap. Skal vi tørre å stå imot og la være å skygge banen når desinformasjon fortrenger fakta, må vi samtidig si høyt og tydelig at elevtallet må rime med det meningsfulle oppdraget. Toleranse, menneskeverd, solidaritet og samhold bygges når alle på laget er med. Skal vi klare å skape uenighetsfellesskap der vi tør å si hva vi mener og våger å være uenige, som er nødvendig i et velfungerende demokrati, kan vi ikke stappe flest mulig inn i rommet og kutte i bemanningen. Det starter i barnehagen og fortsetter gjennom hele skoleløpet. Se til Danmark – der har de tenkt på et konkret tall – 14 elever i klassene på småskolen. Det er klokt.

Lærernormen

Jeg håper Fellesskoleutvalget får med seg at lærernormen er i ferd med å skrotes. Det er stikk i strid med hva vi trenger og det er rett og slett helt galimatias, som Geir Røsvoll sier i Utdanningsnytt.

For noen dager siden møtte jeg en engasjert tillitsvalgt med en virkelighetsbeskrivelse som gjorde inntrykk. I flere år har de jobbet aktivt med demokratiforståelse, og som en del av prosjektet har de reist til 22. juli-senteret med hele trinnet. Inngangen er gratis, men det koster penger å komme seg fra Fredrikstad til Oslo. I fjor fikk skolen penger fra kommunen, men i år er det usikkert om det lar seg gjøre. I en by der utenforskap og barnefattigdom ligger bekymringsfullt høyt, finnes ikke penger til en busstur. En dagstur som garantert løfter blikket på en annen måte enn hva som er mulig å få til i et trangt klasserom. Beredskapsarbeid i praksis. Jeg fikk tipset læreren om Skolefrontens fonds stipend med frist 1. mars som støtter pedagogiske prosjekt som fremmer demokratiske holdninger. Ære være denne læreren som ønsker å få til tur og forsøker å finne penger på eget initiativ.

Det haster

Men det burde ikke være nødvendig å stå med lua i hånda. Det burde ikke være nødvendig at vi må på barrikadene og rope ut at antall elever påvirker undervisningen. Det burde ikke være nødvendig å måtte si om og om igjen at lærerne trenger midler til å utføre jobben. Det burde ikke være nødvendig å påpeke at vi ikke klarer kampen uten solid støtte fra offentlige utvalg som forstår at utrustning må med.

Hvis politikerne virkelig mener at demokratisk beredskap er mer enn kampfly og arktiske øvelser, at tryggheten i denne urolige tiden bæres av lærerne i barnehage og skole, som vår statsminister sa i sin nyttårstale, så foreslår jeg denne øvelsen i lekse til landets ledere:

Tenk på et tall som samsvarer med lærerens rolle i kampen for demokratiet. Øremerk midlene, og finn pengene på forsvarsbudsjettet. Det haster.