MEST LEST
Kerstin har flere forslag til hvordan man kan få flere unge til å velge som henne
Det er stor mangel på tannhelsesekretærer over hele landet, og det utdannes ikke nok til å fylle plassene som blir ledige. Kerstin Knutsen har 40 års erfaring i faget, og har noen forslag til hva som kan gjøres.
En god tannhelsesekretær må beherske mange oppgaver. Det må være orden i listene over pasienter som kommer, utstyret til tannlegene må være sterilisert og på plass, og du må ha evnen til å roe ned og trøste dem som kvier seg for å sette seg i stolen og gape opp.
– Yrket er veldig variert, men du må være glad i helsefag og mennesker, for du kommer tett på pasientene. I tillegg har du kontorarbeid og praktiske gjøremål, så arbeidsdagene er ikke ensformige, sier Kerstin Knutsen.
Hun arbeider på Ski tannklinikk, som drives av Akershus fylkeskommune. Den er en av de store, med åtte tannhelse- sekretærer, fem tannpleiere og sju tannleger. Pasientene er fra 3 til 28 år, pluss andre grupper som har rett på et offentlig tilbud.
Billig tannbehandling har vært en kampsak hos flere politiske partier.
Alle i gruppen 18 til 28 år har nå rett til nødvendig tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten til subsidiert pris. Denne aldersgruppen betaler nå 25 prosent av vanlig takst. Dette har ført til mer å gjøre for tannhelsetjenesten og også at behovet for tannhelsesekretærer er blitt større. Mange i 20-årene har ikke vært hos tannlegen siden de gikk på videregående skole.
– Folk må vite at de offentlige tannhelsetjenestene driftes av fylkeskommunen, så de er politisk styrt, påpeker Kerstin.
Fant sitt yrke
Kerstin Knutsen har lang fartstid i faget, og hun er også hovedtillitsvalgt i Tannhelsesekretærenes Forbund / Parat i Akershus fylkeskommune.
Det hele startet for over 40 år siden. Kerstin hadde søkt sykepleierstudiet, men kom ikke inn.
– Jeg var gravid og jobbet på sykehjem da jeg så at det var ledige plasser på tannhelsesekretær ved Malakoff videregående skole i Moss. Valget var tilfeldig, men jeg var interessert i helsefag og likte å jobbe med mennesker, sier Kerstin. Hun søkte og kom inn, og datteren ble født i desember.
– Svigermor tok babyen, og jeg var på plass på skolen igjen tre uker etter, lyder den enkle oppsummeringen.
I løpet av skoletiden var hun ute i praksis, fem uker i en privat klinikk og fem uker i en offentlig. Siden har hun vært ansatt på flere ulike arbeidsplasser. Både små og store.
Mange er redde
Som tannhelsesekretær har hun blant annet ansvaret for å kalle inn pasienter, gjøre klart utstyr og hente hen som sitter på venterommet.
– Mange er ofte veldig redde, og er spente på om det gjør vondt, så da må jeg prate litt og roe ned.
– Har du et råd å gi til foreldrene som er med de yngste?
– Legg fra deg mobilen, vær til stede, rett oppmerksomheten mot barnet og følg med på det som skjer. Det hender jeg sier fra at det er viktig, sier Kerstin Knutsen.
Utdannes for få
Du må gå tre år på videregående skole for å bli tannhelsesekretær. Etter bestått eksemen kan elevene søke om autorisasjon i faget.
– Jeg lurer litt på om dette burde ha vært gjort om til fagbrev, der du har to år på skolen og to år ute i lære, sier Kerstin Knutsen.
– Hva foreslår du å gjøre for å øke rekrutteringen til faget?
– En vei å gå er å få flere voksenopplæringsklasser. De unge vet lite om faget, mens de som er blitt litt eldre, er mer interesserte og har lyst til å gjøre denne jobben. Akershus fylkeskommune har også satt i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Nav, der det blir gitt noe lønn under utdanning, og etter eksamen og autorisasjon har du to pliktår. Så får vi se om dette blir vellykket, sier Kerstin.
Et lignende prosjekt er fullført i Trøndelag fylkeskommune med godt resultat.
God i norsk
Som tannhelsesekretær må du ha god norskforståelse.
– Så det er viktig med god norskopplæring, for vi kommuniserer mye i telefon og med barn og eldre, sier Kerstin.
Andre egenskaper som Kerstin peker på som viktige, er å være nøyaktig og strukturert. Du må tåle høyt tempo, kunne jobbe selvstendig og like å ta deg av mennesker.
Det er få søkere til jobber som blir ledige, og det blir vanskeligere å skaffe fagfolk dess lenger ut i landet du kommer.
– Hva er minus ved yrket?
– Dårlig lønn, og her i Akershus fylkeskommune må vi konkurrere med Oslo, som er et eget forhandlingsområde og betaler betydelig bedre.
– Hva er en ekstra god dag?
– Når vi får inn en pasient som er veldig redd, og som går ut med et «hei, og takk for meg» og er veldig fornøyd, sier tannhelsesekretær Kerstin Knutsen.
