Skolene advarer: Uten praksisplasser får Norge ikke nok tannhelsesekretærer

Skolene peker på en hovedårsak til at Norge mangler tannhelsesekretærer:  For få praksisplasser – særlig på vg2 som er springbrettet for å få elevene til å velge yrket.

Tannhelsesekretærene er uunnværlige i tannhelsetjenesten. De tar imot pasientene, følger dem opp og holder tannlegepraksisen i gang. Likevel klarer ikke Norge å utdanne nok. Bare tolv offentlige videregående skoler tilbyr vg3 tannhelsesekretær, og nesten alle forteller om lav søkning. Yrke har vært i kontakt med samtlige.

 Ikke vårt ansvar

Den norske Tannlegeforening deler bekymringen, men mener ansvaret ligger hos myndighetene.

– Det er behov for å få på plass bedre ordninger. Det er likevel komplisert og bunner ned i et myndighetsansvar, fordelt på Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for utdanningen, og Helse- og omsorgsdepartementet, som har ansvar for tilstrekkelig bemanning i helsetjenestene, sier Heming Olsen-Bergem som er president i Den norske Tannlegeforening til Yrke.

Han sier at Tannlegeforeningen støtter Tannhelse- sekretærenes Forbund i at det trengs bedre løsninger, men at ansvaret for utdanningstilbudet ligger hos myndighetene.

– Det bør ikke forventes at våre medlemmer – verken i offentlig eller privat tannhelsetjeneste – påtar seg dette ansvaret. Utover det er vi positive til initiativer som kan styrke rekrutteringen og synliggjøringen av yrket da tannhelsesekretærene utgjør en viktig rolle i tannhelsetjenesten, sier han.

 Leverer til to fylker

Ishavsbyen videregående skole i Tromsø har plass til 15 elever, leverer tannhelsesekretærer til både Troms og Finnmark, men har bare fire elever på vg3, samme antall som i fjor.

– Vi sliter med å få vg2-elever ut i praksis. Når de ikke får opplever dette fine yrket, velger mange noe annet. Det er synd, for alle våre vg3-elever har fått fast jobb de siste fire årene, sier Maria Hoel Berntsen som er avdelingsleder for helse- og oppvekstfag ved Ishavsbyen.

 – Vi har plass til 15 elever hvert skoleår, i tråd med at det for cirka fem år siden ble estimert at så mange kunne vi skaffe relevante praksisplasser til. Det er et stort behov for tannhelsesekretærer, og dette løpet på videregående er en faglig og praksisnær opplæring sammenlignet med mye av det som tilbys via nettstudier, sier hun.

– Hvorfor er det så vanskelig å fylle opp klassen?

– Vi sliter med rekruttering fra vg2 og opp til vg3 fordi det er få som vil ta imot vg2 elevene våre i praksis. Så det hadde vært veldig fint om vi alt fra vg2 kunne hatt faste praksisplasser for de elevene også for å rekruttere og sette søkelys på det flotte yrket, sier hun.

 Rekrutteringsproblem

Ved Bergeland videregående skole i Rogaland utdannet de 20 tannhelsesekretærer i fjor. I år har de 12 elever.

– Vi har helt klart et rekrutteringsproblem i hele landet, sier adjunkt Silje-Kristin Haugsnes til Yrke.

Hun sier at av de 20 på tannhelsesekretær i fjor, så var 8 på voksenopplæring.

– Av de 12 vi har i år, så er det 8 som ønsker å gå ut i jobb, sier hun.

 Få praksisplasser

Sandefjord vgs. har dette skoleåret full klasse på vg3 tannhelsesekretær, det vil si 16 elever. Forrige skoleår var det åtte elever som valgte dette tilbudet.

– Vi ser at vg3 er et krevende år for mange av elevene. Det er mye nytt de må igjennom som de ikke kjenner igjen fra vg1 og vg2. Til tross for at bransjen trenger flere tannhelsesekretærer, er det vanskelig å skaffe nok praksisplasser til elevene. Dessuten er det utfordrende å skaffe nok kvalifiserte lærere, sier Cathrine Lystad Bjercke, avdelingsleder på Sandefjord videregående skole.

Hun sier at skolene er avhengig av samarbeid med klinikkene, og at de må bidra med praksisplasser for elevene under utdanningen.

Helt enig

Det samme sier Anne Hege Holm Bjørndalen som er kontaktlærer for tannhelsesekretær på Åssiden videregående i Drammen. Denne skolen har i år 13 ungdomselever og 5 på voksenopplæring på tilbudet.

– Vi opplever at det er vanskelig å skaffe praksisplasser, spesielt i den private tannhelsebransjen, men vi har en skriftlig samarbeidsavtale med den offentlige tannhelsetjenesten, så vi får praksisplasser til omtrent halve klassen der, sier hun.

– Det meldes om mangel på tannhelsesekretærer. Hva kan gjøres?

– Bransjen må først og fremst være positive til å ta imot elever så de kan se om de trives, sier hun.

– Er det mulig å si noe om i snitt hvor mange tannhelsesekretærer dere pleier «å levere» til bransjen hvert skoleår?

– Det blir en antakelse, men omtrent halve klassen (sju–åtte) går ut i jobb etter endt vg3. Samtidig ser vi mange tidligere elever som jobber på ulike tannklinikker når vi reiser rundt. Dette viser at vi ikke får et helt reelt tall på hvor mange som blir i bransjen etter endt utdanning, sier Bjørndalen.

 Vanskelig å få praksis privat

Hersleb videregående skole i Oslo har i år 30 elever på vg3 tannhelsesekretær – 15 ungdomselever og 15 voksne – mot 22 elever i fjor. Avdelingsleder Fatma Deler-Gence beskriver et stort behov for rekruttering, men peker på at mangelen på gode praksismuligheter er den største utfordringen.

– Mange private tannklinikker ønsker ikke å ta imot elever eller ansette nyutdannede. Noen har ikke behovet, gjør jobben på egen hånd, eller det kan handle om økonomi. Heldigvis har vi en avtale med den offentlige tannhelsetjenesten og elevene får være ute i praksis andre halvår, sier hun.

Hun sier også at skolen får en del tilbakemeldinger fra elever som er i praksis hos private tannklinikker, om at de blir passive observatører.

– De får ofte ikke anledning til å utføre oppgaver som ligger innenfor tannhelsesekretærens kompetanseområde, og blir i større grad brukt som «ryddehjelp». Dette svekker både kvaliteten på opplæringen og motivasjonen for å velge og fullføre faget. For å styrke rekrutteringen, bør praksissamarbeidet med private aktører forbedres, og det bør legges bedre til rette for at elever får reell og relevant praksiserfaring, sier hun.

Deler-Gence trekker også fram lav lønn og lite promotering av faget i ungdomsskolen som årsaker til lav søkning. De fleste voksenelever går rett ut i jobb etter endt utdanning, mens rundt 7–8 ungdomselever får jobb hvert år, hovedsakelig i privat sektor.

Voksensatsing i Trøndelag

Thora Storm videregående skole i Trøndelag har 11 ungdomselever og for første gang 16 voksne i et nytt digitalt tilbud.

– Dette er startet for å møte fylkets behov, sier assisterende rektor Solveig Lange til Yrke.

Hun sier at jobben med å rekruttere må starte allerede på vg1, fordi det er viktig å få elevene til å velge helseservicefaget andre skoleåret.

– Siden det er få skoler som tilbyr helseservicefaget, er vi avhengige av at det jobbes aktivt med elevene så de kjenner til tannhelsesekretæryrket når de skal søke vg2- og vg3-løp. Her har både vi som helseservicefagskole, og de skolene som tilbyr utdanning i andre yrkesalternativer, et ansvar. I tillegg ser vi at gode erfaringer fra praksis er viktig. Derfor er vi også avhengige av et godt samarbeid I tillegg ser vi at gode erfaringer fra praksis er viktig. Derfor er vi også avhengige av et godt samarbeid med praksisfeltet med praksisfeltet , sier Solveig Lange.

Hun viser til at tannklinikkene ofte er små og travle enheter.

– Og da kan det være utfordrende å si ja til å ta imot elev i praksis hvis man samtidig opplever at man ikke har god nok tid til å gi eleven den oppfølgingen eleven trenger for å få en god praksisopplevelse, sier hun.

 Praksis avgjør hele rekrutteringen

Åsane vidaregåande skule i Vestland har seks elever i ordinær klasse og tretten i voksenklassen. Hver av klassene har egentlig plass til 15 elever.

– Hvis vg2-elevene ikke får praksis i tannhelsetjenesten, søker de ikke vg3. Vi ønsker oss samarbeidsavtaler med tannhelsetjenesten som sikrer utplassering av elever i yrkesfaglig fordypning og praksis, både på vg2 og vg3, sier avdelingsleder Linda Øye.

Hun anslår at Åsane i snitt leverer 15 hvert år til bransjen.

– De fleste fra voksenklassen, sier hun.

Må selges bedre inn 

Karmsund videregående, i Rogaland, har åtte elever i år og ti i fjor. Vivian Bakke Slogvik er kontaktlærer på vg3 tannhelsesekretær. Hun mener elever bør få mer informasjon om tannhelsesekretær, allerede på vg1.

– Mange blir styrt inn mot helsefag eller barne- og ungdomsarbeiderfaget. De burde fått mer info om helseservicefaget. De må jo velge det på vg2, om de skal ta tannhelsesekretær, sier hun.

Malakoff videregående skole i Østfold har 12 elever på vg3 tannhelsesekretær i år, og 15 plasser. Neste år øker skolen kapasiteten til 20. I fjor hadde de 14 elever. I tillegg har voksenopplæringen 15 plasser, alle fylt opp.

– Totalt «leverer» vi rundt 20–25 tannhelsesekretærer til bransjen hvert år, sier fagleder Tone Gro Alfredsen til Yrke.

Kan oppfattes som lavstatus

Kvadraturen videregående skole i Agder har 14 elever i år og 15 i fjor. Lærer Elisabeth Bynes sier at skolen i flere år har arbeidet aktivt for å rekruttere flere til faget, men at det er vanskelig.

– I manges øyne har dette yrket lav status, sier hun og peker blant annet på at lønnsforhold gjør at ungdommer kan oppleve det slik.

– Dessverre er det også slik at det i den private tannhelsetjenesten er mulig å hente inn ufaglærte fra andre yrkesgrupper, og da gjerne voksne, sier hun. Dette bidrar også til å gjøre utdanningen mindre attraktiv.

– Hvor mange går ut i jobb etter utdanningen?

– Det er det vanskelig å tallfeste. Muligens to til fire per kull. Svært mange går rett til påbygg og ender opp i yrket senere i livet.

– Hva med praksisplasser, hvor lett er det å skaffe det?

– Dessverre kan det det by på utfordringer, men vi kommer alltid i havn, sier Kvadraturen-læreren

Norge trenger tannhelsesekretærer: Men dette yrket velger ungdommen bort