Norge trenger tannhelsesekretærer: Men dette yrket velger ungdommen bort

Blybeskyttelsen må på plass før tannlegen kan ta røntgenbilder av tennene til pasienten. 

Elevene som utdanner seg til tannhelsesekretærer på Sandvika videregående skole i Bærum, øver seg på oppgavene som vil møte dem ute i arbeidslivet. På skolen er det fine lokaler, med egen klinikk, og lærer Helene Starheim trives med å ha gått fra tannlegeyrket til å undervise. 

Det er bare en ting som ikke stemmer. Skolen har ikke nok søkere til å fylle de 12 plassene, enda det er et skrikende behov for tannhelsesekretærer. Og mange av dem som tar utdanningen, bygger på til studiekompetanse eller fortsetter i en annen retning.

Klasse for voksne

Sandvika videregående er den eneste skolen i Akershus som tilbyr utdanning som tannhelse- sekretær, men dette er langt fra førstevalget hos de unge i Bærum. Flertallet av elevene kommer derfor fra andre deler av fylket.

– Vi kunne ha tenkt oss et voksenopplæringstilbud på skolen, der vi komprimerer løpet og gjennomfører det på kortere tid. Vi har voksne i den normale klassen nå, men flere søkere har takket nei fordi det er vanskelig å få det til å gå sammen i hverdagslivet. Hadde vi fått til dette, ville det ha vært lettere å dekke etterspørselen, sier Cecile Mohr, som er avdelingsleder for helse- og oppvekstfag på Sandvika videregående skole.

Akershus fylkeskommune og Nav har et prøveprosjekt på gang, der Sandvika vgs. stiller med lærerkrefter.

– Tannhelsetjenesten er gode til å velge kandidater som egner seg, men de mangler skolekompetanse. Elevene må få godkjent vg1 og vg2 med fellesfag, slik at de kan få autorisasjon. Vi strevde litt med det i starten, forteller avdelingslederen. God norskforståelse er for eksempel alfa og omega.

Kommer tett på

Det er få arbeidsplasser du kommer så nær på andre mennesker som i tannhelsetjenesten.

– Du skal inn i privatsonen og møte følelsene pasienten har, derfor må du være glad i mennesker og kunne lese dem. I tillegg kommer alt det praktiske med jobben, så du må kunne holde hodet kaldt og ha oversikt. God samarbeidsevne er også viktig, sier Cecilie Mohr.

Det er svært få unge med norsk bakgrunn som velger å bli tannhelsesekretær.

– Hva kommer dette av?

– Det er vanskelig å gi et klart svar, men det kan være lønnsnivået og også mangelen på status.

– Ville det vært bedre om tannhelsesekretær hadde vært et lærefag, og altså munnet ut i læretid?

– Nei, det er så mye spesifikt de skal kunne, at jeg tror det ville ha vært vanskelig å være i en klinikk. Våre elever er ute i praksis to dager i uka.

Den som får autorisasjon som tannhelsesekretær, blir ikke arbeidsledig.

– Markedet skriker etter dem, og vi får telefoner hit som lurer på om vi kan hjelpe.

– Hva hadde du valgt hvis du skulle gått yrkesfag?

– Draktsøm. Det hadde jeg også lyst til som ung, men jeg skulle være flink, pen pike som spilte piano. Søminteressen har jeg holdt ved like, og jeg har tro på yrkesfag. Der får du brukt deg selv, sier avdelingsleder Cecilie Mohr.

 Liker seg med ungdom

For Helene Starheim var det enkelt å skifte yrke fra tannlege til lærer.

– Jeg er glad i å jobbe med mennesker, og jeg trives bedre med elever enn pasienter. Når noen sitter i tannlegestolen, får de ikke sagt så mye. Tidligere har jeg også vært leksehjelper og erfarte at jeg liker å være sammen med ungdom, sier Helene Starheim. Inne på skoleklinikken tar hun naturlig styringen, og veileder elevene i alt fra smittevern og sterilisering av utstyr til hva som skal gjøres når pasienten kommer.

– Du må vise pasientomsorg, forklare og berolige, sier Helene Starheim, som også påpeker at god norskforståelse er viktig som tannhelse- sekretær.

Det hender det er flere elever med bakgrunn fra det samme landet, og de snakker morsmålet sitt sammen. Dette kan være en ulempe.

– Men en gang hadde vi fem tsjetsjenske voksne damer, som ville bli tannhelsesekretær, og det var en fordel. For da kunne de forklare hverandre.

Både Cecilie Mohr og Helene Starheim mener det er tre ting som kunne vært gjort for å få bedre rekruttering til yrket: Lønningene må opp, voksne må få et utdanningstilbud som passer for dem, og det må informeres bedre om at det er et innholdsrikt og variert yrke.

Ventet lenge på plass

En av dem som har funnet seg godt til rette i klassen, er Roya Salim, men hun synes det tok veldig lang tid før hun kunne komme i gang med utdanningen.

– Jeg kom fra Afghanistan i 2009, og året etter søkte jeg om plass. Men da fikk jeg beskjed om at fordi jeg hadde gått videregående i hjemlandet, hadde jeg brukt opp mulighetene mine, så alternativet var å studere, forklarer Roya Salim.

Hun er mor til tre barn fra 6 til 16 år, og ga ikke opp håpet om en yrkesutdanning. For snart tre år siden fikk hun plass på helse- og oppvekstfag, og til våren er hun nyutdannet tannhelsesekretær.

– Jeg har lært mye om tenner, munn, smittevern og hygiene. Lover og regler er også en del av pensumet, og det er viktig at vi kan alt på norsk. Arbeidsoppgavene er mange, og vi møter folk i alle aldre.

Roya drar nytte av å være mor og vise omsorg på hjemmebane. To dager i uken er hun utplassert hos en tannlege og får også veiledning hos henne.

– Hun er opprinnelig fra Iran, men for å få tannlegeutdanningen sin godkjent i Norge, startet hun som tannpleier, forteller Roya.B

– Er det noe du lærer på skolen, som du får bruk for hjemme?

– Ja, jeg har vist barna hvordan de skal pusse tennene på riktig måte, så de er blitt mye flinkere, sier Roya Salim, som gleder seg til å komme ut i yrkeslivet som tannhelsesekretær.