Det må defineres klart hva som skal være læreres arbeidsoppgaver

I dag står lærere overfor en kompleks og krevende hverdag, hvor de møter mange ulike krav og forventninger fra både elever, foreldre, skoleeiere og myndigheter. Disse kravene kan noen ganger være motstridende og vanskelig å balansere, og dermed gjøre lærerrollen utfordrende.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal en lærer være: «en rollemodell som skal skape trygghet, og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen…. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet».

Dette er store og forpliktende mål som viser at lærerrollen favner vidt, men i tillegg opplever mange lærere at arbeidsoppgavene strekker seg utover dette.

Utdanningsforbundet gjennomførte i 2024 en undersøkelse blant sine medlemmer, og der kommer blant annet følgende fram:

• 9 av 10 sier at de utfører oppgaver som ligger utenfor deres ansvarsområde som lærer. Over halvparten sier de blir pålagt oppgaver som egentlig hører til rådgiver- eller skolehelsetjenesten, vaktmester eller renholdspersonell ukentlig. 

Dette viser at det er et press på lærerne om å "løse" utfordringer som ikke nødvendigvis ligger innenfor deres ansvarsområde, som for eksempel problemer knyttet til hjemlige forhold, psykisk helse eller sosiale utfordringer. Dette er også oppgaver som mange lærere ikke har kompetanse til å løse, men som de må håndtere likevel.

I tillegg til dette kommer økende forventninger fra foreldre. Mange lærere opplever at foreldre har høyere forventninger til lærernes evne til å tilpasse undervisningen til barnas individuelle behov og sørge for at de får god oppfølging. Undervisning må kunne sies å være læreres primæroppgave, men den brede oppfatningen av lærerens rolle gjør at dette ofte må nedprioriteres. Dette kommer til syne i den samme undersøkelsen:

• 8 av 10 oppgir at de har flere oppgaver nå enn for tre år siden. 
• 3/4 av lærerne oppgir også at de nå bruker mer tid på skriftlig dokumentasjon og rapportering.

Myndighetene setter rammer for norsk skole gjennom lover og forskrifter. Lærere forventes å følge disse rammene, samtidig som de skal ivareta alle elever. Myndighetenes krav om dokumentasjon og evaluering kan bidra til en økt administrativ byrde for lærerne, noe som kan gå på bekostning av den tiden de har til undervisning og elevrelatert arbeid. Samtidig er det et økt fokus på inkludering og å møte behovene til elever med ulike forutsetninger. Dette innebærer at lærerne må tilpasse undervisningen for en svært mangfoldig elevgruppe, noe som igjen stiller mer krav til lærere:

Når 72 % av lærere oppgir at de opplever at mulighetene til å følge opp elevene er blitt dårligere, og 65 % svarer at de er blitt pålagt flere oppgaver, så er det på tide å gjøre noe. Lærere må ha tid til å være lærere, og det er andre yrkesgrupper som kan løse mange av de oppgavene som lærere må bruke tiden sin på i dag.

Utdanningsforbundet Melhus mener derfor at:

· Det må defineres klart hva som skal være læreres arbeidsoppgaver: Undervisning med tilhørende for og etterarbeid, undervisningsrelatert skole-hjem-samarbeid.

· Laget rundt elevene må styrkes, flere yrkesgrupper må inn i skolen.