Innsamlingsaksjoner i barnehagen tilhører fortiden

Hva er egentlig det didaktiske formålet med å gjennomføre innsamlingsaksjoner med små barn? Hvem sin interesse gagner denne aktiviteten: barna, den voksnes samvittighet eller organisasjonene?

Innsamlingsaksjoner i barnehage og skole er en tradisjonell aktivitet for å tematisere mangfold og solidaritet, ofte i forbindelse med merkedager som FN-dagen (Rosenberg, 2025). Det er gjerne store, internasjonale interesseorganisasjoner med ideologiske og politiske mål som mottar pengene barna har samlet inn. Disse organisasjonene tilbyr ferdigutformede pakker og materiell, og mange er utformet i tråd med organisasjonens overordnende interesser (Borge & Børhaug, 2025).

Det kan være utfordrende å kritisere barnehagens arbeid med innsamlingsaksjoner. Det å samle inn penger til et veldedig formål ofte oppfattes som en udiskutabel god handling. Å innta en kritisk posisjon kan dermed medføre risiko for å bli oppfattet som motstander av solidaritet (Loga, 2003). Kritikken handler imidlertid verken om solidaritetsarbeid i seg selv eller organisasjonenes viktige innsats. Den handler om å utøve kritisk tenkning om hva barnehagen som pedagogisk virksomhet skal, kan og bør gjøre. Derfor ønsker jeg å løfte frem tre perspektiver barnehagelæreren kan ta med seg i refleksjon og vurderingene av innsamlingsaksjonenes funksjon i innværende barnehageåret.

Instrumentalisering av barn

Det er uklart hvorfor interesseorganisasjoner velger å involvere barnehager og skoler i sine innsamlingsaksjoner. Når barnehagelæreren velger å iverksette innsamlingsaksjoner med barna, er det avgjørende at aktiviteten er forankret didaktisk for å ivareta barnehagens rolle som pedagogisk virksomhet. Dersom den arrangeres som en selvinnlysende aktivitet eller primært drives frem av organisasjonenes motivasjon, er det en risiko for at barna gjøres til instrumenter for organisasjonenes gode intensjoner. Særlig gjelder dette hvis barn har en passiv rolle, for eksempel: lager kunstverk og selger disse til foresatte uten å få kjennskap til organisasjonen eller har tilegnet seg forståelse for formålet med innsamlingen (jf. Body et al., 2020). Det er ofte slik tradisjonen med innsamlingsaksjoner i barnehagen foregår.

Det kan virke som om innsamlinger er en tradisjon som videreføres fra år til år, uten videre ettertanke. I min doktorgrad viser én av studiene at barnehagelærere inspirerer hverandre til å gjennomføre slike aksjoner i forbindelse med FN-dagen, uten at det gis begrunnelser for hvorfor innsamlingsaksjoner skal gjennomføres (Rosenberg, 2024). Det signaliserer at det kan foreligge manglende didaktiske overveielser og begrunnelser, og dermed aktualiseres faren for instrumentalisering.

Barns egen meningsdannelse

Å delta i innsamlingsaksjoner kan forstås som en politisk handling. Ved å støtte en organisasjon økonomisk, uttrykker man et normativt standpunkt om hvilke samfunnsutfordringer som er viktigst, og hvilke verdier eller ideologier man ønsker å støtte. Når barn deltar i slike aktiviteter kan dette i tråd med Millei og Kallio (2016) forstås som en banal politisk handling. Samtidig innebærer det en posisjonering der barn indirekte tilsluttes en bestemt problemforståelse og løsning på et samfunnsproblem. 

Denne posisjoneringen forutsetter politisk modenhet og agentskap, noe barns utdanning ifølge Arendt (1954) skal forberede dem på. Arendt mente imidlertid at barn først og fremst må få mulighet til å bli kjent med og utvikle kjærlighet til verden før de kan ta ansvar for den. Dersom barn fra tidlig alder sterkt oppmuntres til å støtte forhåndsbestemte løsninger uten rom for alternativer, kan dette begrense deres mulighet til å utvikle egne synspunkter og meninger. Manglende rom for utforsking og kritisk refleksjon kan dermed frata barn muligheten til å selv velge om, og hvordan, de vil ta ansvar for verden.

Barns rettigheter

Hvis rommet for å utvikle egne synspunkter og meninger snevres inn, begrenser dette barns rett til å danne egne synspunkter og få disse behørig vektlagt (FN, 1989, art. 12), samt barns ytringsfrihet (FN, 1989, art. 13). Barn har også rett til å ikke delta i lys av Artikkel 12 (Hanna, 2024). Spørsmålet her blir, på den ene siden om barn får lov til å ikke delta i innsamlingsaksjoner, og på den andre siden, om de får delta i valget av hvilken organisasjon som skal motta penger og andre sentrale valg i denne prosessen. 

Ytringsfriheten inkluderer retten til å fritt motta og søke variert informasjon. Et sentralt spørsmål er da om barn får tilgang til alternative løsninger og problemforståelser på samfunnsproblemene de skal være med å løse. Et siste poeng er at innsamlingsaksjoner ofte spiller på samvittigheten til mennesker. Hvis barn på en eller annen måte påføres dårlig samvittighet i dette arbeidet kan det stride imot barns rett til tanke- og samvittighetsfrihet (FN, 1989, art. 14).

Til neste avdelings- eller personalmøte oppfordrer jeg til å løfte innsamlingsaksjoner opp i en større diskusjon med de tre perspektivene som utgangspunkt. Hva er egentlig det didaktiske formålet med å gjennomføre innsamlingsaksjoner med små barn? Hvem sin interesse gagner denne aktiviteten: barna, den voksnes samvittighet eller organisasjonene? Foreligger det en større fagdidaktisk prosess bak denne aktiviteten eller gjennomføres den som en dagaktivitet for avkrysning? For at barnehagen kontinuerlig skal utvikle seg som en lærende organisasjon, er det viktig å ta tak i det tatt-for-gitte, og stille ubehagelige spørsmål.

Referanser

• Arendt, H. (1954). The crisis in education. I Arendt, H. Between past and future (s. 170–193). Penguin books.
• Body, A., Lau, E., & Josephidou, J. (2020). Engaging children in meaningful charity: Opening-up the spaces within which children learn to give. Children & Society, 34, 189–203.
• Borge, J. A. Ø., & Børhaug, K. (2025). Interesseorganisasjoner, samfunnsfag og politikk. I K. Børhaug & K. G. Helsvig (Red.), Kampen om samfunnsfaget (s. 248–274). Pax Forlag.
• FN. (1989). Barnekonvensjon.
• Hanna, A. (2024). Children’s right to silence and non-participation in education: Redefining student voice. Routledge.
• Loga, J. M. (2003). Godhetsdiskursen. I K. L. Berge, S. Meyer, & T. A. Trippestad (Red.), Maktens tekster (s. 62–81). Gylendal Akademisk.
• Millei, Z., & Kallio, K. P. (2016). Recognizing politics in the nursery: Early childhood education institutions as sites of mundane politics. Contemporary Issues in Early Childhood, 19(1), 31–47.
• Rosenberg, A. R. (2024). Menneskerettsopplæring som faglig innhold i fagområdet nærmiljø og samfunn. [Doktorgrad]. Universitetet i Agder.
• Rosenberg, A. R. (2025). Educational content selection for human rights education at the early childhood education and care level. Journal of Social Science Education, 24(2), 1–28.