Udir brukte 1,2 milliarder på konsulenttjenester 

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets årsrapport for 2024. 

Totalt sett bruukte de 14,1 prosent av driftsmidlene på konsulenttjenester det året. Det er en nedgang på 1,2 prosent fra året før. 

Rapporten trekker fram to områder som trekker opp konsulentbruken: forskning, evaluering og kartlegging –og IKT. Her står konsulentene for respektive 42 prosent og 52 prosent av produksjonen. 

Direktoratet bruker også 10-12 millioner årlig på eksterne infokonsulenter. Samtidig har de 13 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere. 

Skepsis i Rødt

Klassekampen omtalte rapporten først. Den er en del av svaret fra Kunnskapsdepartementet på spørsmål fra Rødt om pengebruken i deres underliggende enheter. 

Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør ved Divisjon for kunnskap og teknologi i Utdanningsdirektoratet, skriver til Klassekampen at utgiftene til utvikling og forvaltning av IT-systemer er «helt avgjørende» for at de skal kunne levere tjenester som eksamen, statistikk og veiledning til barnehage- og skolesektoren. 

– Dette er komplekse og samfunnskritiske systemer som krever spesialkompetanse det er krevende å rekruttere og beholde internt, skriver hun. 

Skillinghaug oppgir at de bruker eksterne infokonsulenter når de mangler spisskompetansen internt, for eksempel til produksjon av filmer og større kompetansepakker. 

Men i Rødt er de skeptiske til pengebruken. 

– Vi er skeptisk til at man skal bruke så mye midler på å leie inn konsulenttjenester fra eksterne, sier Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson for Rødt. 

Hun mener pengene heller burde gått til økt bemanning i skoler og barnehager, læremidler og utstyr.

– For neste års statsbudsjett er det satt av 200 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagene. Til sammenligning brukte Utdanningsdirektoratet 210 millioner på konsulenter i fjor. Dette er ikke småpenger, og sektoren trenger disse midlene, sier Nyholt.

I årsrapporten fra direktoratet kommer det frem at de arbeider med mulighetene for å ansette mer IT-kompetansen. 

Fjernet resultater fra nasjonale prøver

Forrige uke kunne Utdanningsnytt fortelle at Utdanningsdirektoratet fjerner resultatene fra nasjonale prøver fra 2015-2021 på grunn av feil i analyseverktøyet. 

Rødts Hege Bae Nyholt har uttalt at de vil ta saken til Stortinget for å få svar på hvilke konsekvenser dette har hatt for politiske avgjørelser.

– Det er vesentlig å få svar på hvilke politiske beslutninger som har blitt tatt på grunnlag av feilaktig tallmateriale, sier Nyholt.

Hun mener det er viktig også for lærere og elever å få skikkelig svar på konsekvensene det kan ha hatt.

– Her har lærere fått tilbakemeldinger på jobben de har gjort som ikke har vært korrekte. Og unger har blitt «målt feil». I Rødt er vi mot denne type testing og måling, men det er nå uansett sånn at dersom vi først går på badevekta, vil vi jo ikke at den skal vise sju kilo feil, sier Nyholt og fortsetter:

– Nå har vi sett at vi ikke kan stole blindt på nasjonale prøver. De har faktisk inneholdt feil. Da er det en skummel strategi å støtte seg så mye på den type statistikk når det skal tas politiske beslutninger, sier Nyholt.