Foto: Frank May / NTB

KS stikker kjepper i hjulene for ammende mødre

Debatt: I dag kan kommunesektorens organisasjon, KS, både være arbeidsgiver, reguleringsmyndighet og premissgiver for helsestasjonens praksis. For oss som både jobber i kommunen og er småbarnsmødre, blir det et problem.

Alexandra Flaa Alexandra Flaa Alexandra Flaa lektor og småbarnsmor

Publisert 08.10.2025 - 06:49 Sist oppdatert 10.10.2025 - 11:20

Jeg er én av mange som har opplevd å få avslag på ammefri-attest hos helsestasjonen. Det kan være flere årsaker til at både jeg og flere får avslag på slik attest. Det kan være at helsestasjonen ikke godkjenner mitt barns behov for “særskilt”, kommunen og helsestasjonen tolker “særskilt behov” for strengt, eller at helsestasjonen ikke skriver ut attest på generelt grunnlag. Hvordan kan én og samme aktør kontrollere både behovsvurdering, praksis og arbeidstid?

I 2022 endret KS ordlyden som gjelder ammefri for barn over ett år. Nå måtte det være et særskilt behov hos barnet som grunnlag for å få betalt ammefri utover barnets første leveår.
Men hva regnes egentlig som særskilt behov?

De ulike tariffavtalene i KS har ulik ordlyd. I hovedtariffavtalen med Utdanningsforbundet står det: “8.3.4 Amming Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår”. Altså, ingenting om hva særskilt behov er.

Fastlege

Derfor opplever mange kvinner det som flaks eller uflaks om de får attest på amming med særskilt behov. I noen kommuner får helsepersonell på helsestasjonene beskjed om at de ikke får lov til å skrive nødvendig attest, uavhengig av grunnlag. Dette er svært problematisk og påvirker mange ammende kvinner i arbeidslivet, og barna deres.

Mange må ty til fastlegen, og opplever heldigvis at de kan få nødvendig attest i form av legeerklæring der, mens andre må gå privat. Dette legger enda mer press på fastlegene – men det er en utfordring som fortjener en egen kronikk.

KS har forsøkt å presisere hva de mener med “særskilt behov” i et rundskriv, som gjelder for arbeidsgiverne i kommunen. Der setter de begrensningen til “Det kan f.eks. være premature barn som sliter med å ta til seg annen næring og heller ikke kan ta flaske”. Ifølge Oslo Universitetssykehus er det kun 5% av barna i Norge som fødes prematurt. Det vil da være veldig lønnsomt for KS at særskilt behov hos barnet kun rammer de som er født prematurt.

Lov? Innhabil?

Denne begrensningen fra KS gjør at de får flere hatter, for meg som bor og jobber i samme kommune. Enkelt sett så har jeg som ansatt i kommunen og helsepersonell på helsestasjonen i kommunen samme “sjef” høyt opp i systemet. Da kan kommunen sette en begrensing hos helsepersonellet på helsestasjonene, som også påvirker meg direkte som arbeidstaker.

Er dette egentlig lov? Blir ikke egentlig KS inhabil i slike vurderinger? Hvor mange hatter kan KS ha.

Det er en veldig liten andel av en yrkeskarriere at en kvinne ammer sitt barn. Bør man ikke da være pro amming utover ett år når man vet hvor store helsegevinster det har for kvinnene og barna?

Risikoen min for flere krefttyper synker jo lenger jeg ammer. Det bør vel være gunstig også for KS og samfunnet som helhet? Barnet som ammes får blant annet i seg antistoffer og stamceller som også beskytter barnet mot sykdom.

Det burde vel være i KS' interesse at barn holder seg friske – og at foreldre slipper å være hjemme fra jobb.

KS må fjerne kravet om særskilt behov for barn over ett år. Det er en unødvendig barriere som skader både kvinner, barn – og tilliten til arbeidsgiveren.