Jan takker for seg etter 42 år i barnehagen

Under 1 prosent av barnehagelærerne står i jobben til de er 67 år, og det er ikke mange av disse som er menn. Jan Alexander Berg tilhører med andre ord en svært liten og eksklusiv gruppe. Fredag ble en lang yrkeskarriere markert med taler – og en stor kake.

– Det er viktig å gjøre ting man liker. Det er jo noen ting som ikke er like gøy, men det å spille hverandre god, og at man prøver å få gjort mye av det man liker, er viktig for å stå lenge i jobben, sier han.

Han startet sin yrkesreise i Karasjok, der ble han inspirert av to førskolelærere. Det førte ham til lærerhøgskolen i Alta, hvor han i 1983 ble en av de første mannlige førskolelærerne i regionen. Siden har han jobbet i barnehager i både Båtsfjord og Alta – og de siste årene ved et miljøsenter der skole og barnehage er samlet.

– Hvordan var det å gå inn porten din første arbeidsdag for 42 år siden?

– Jeg var nok veldig spent, men jeg hadde veldig lyst til å jobbe med mennesker, å bli kjent med nye mennesker.

Det var nettopp dette som var hovedgrunnen til at han valgte yrket.

– Nye mennesker, både store og små, det er jo virkelig en av de store gavene i livet.

En død kråke

Jan har hatt en sterk kjærlighet for yrket sitt – og for menneskene han har møtt. Han snakker varmt om kolleger, barn og foreldre, og om gleden ved å være en del av et sosialt og levende arbeidsmiljø. Og kollegene snakker varmt om ham.

– Han ser alle og han bidrar hver eneste dag til fellesskapet. Enten bare med ett godt smil, spør hvordan vi har det, noe vi trenger hjelp til, en sjokolade i kjøleskapet, kommer tidligere på jobb for å lage en god lunsj eller kommer med nybakt hvetebakst.

Det forteller Linda Varsi, som både er kollega og tillitsvalgt. Hun sier at han husker hundrevis av barn og når de har bursdag.

– Han er glad i å synge og lærer oss og barna de gamle barnesangene, eventyr og rim/regler.

Jan bekrefter.

– Å synge er noe av det fineste jeg vet å gjøre med barna. Det mange fine sangleker, og de er med på å bygge bro mot den eldre generasjonen. Det er viktig å ha en lett omgangsform, at ikke alt blir så alvorlig.

– Har du et øyeblikk som du aldri kommer til å glemme?

– Vi fant en død kråke. Vi laget en fin grav inne i skogen, og pyntet den med steiner og blomster. Så gikk det noen dager og noen barn sa at de ville se på kråka. Jeg skjønte jo at den hadde begynt å gå i forråtnelse. Men jeg kunne jo ikke nekte dem. Men på tur dit er det ei jente som roper. «Nei, nei det er for sent! Jesus har tatt den». Da snudde alle barna, de var enige i at Jesus hadde tatt kråka. Vi er ikke en spesielt religiøs barnehage, men der var alle enige. Og det var nok slik at ingen egentlig hadde lyst å gå å sjekke, forteller Jan og humrer.

Ikke nevenyttig

Jan har vært en tydelig stemme for menn i barnehagen. På sin siste arbeidsdag stilte han i t-skjorte med teksten «Menn i barnehagen – MiB».

– Det burde vært standardutstyr for alle menn som begynner i barnehage, sier han bestemt.

– Jeg har aldri følt meg ensom i yrket, selv om jeg ofte har vært eneste mann.

– Har det å være mann gitt deg en spesiell rolle?

– Nei, egentlig ikke. Jeg er ikke så veldig nevenyttig så de vet at det ikke nytter å gi meg en hammer og be meg snekre noe, sier han og ler høyt.

Han han sier at menn av og til har et annet perspektiv.

– Vi har jo opplevd å være liten gutt selv. Det har ikke damene. Og det er viktig.

Han forteller at han hatt et veldig godt arbeidsliv.

– Et av mine mottoer har vært: Du bestemmer selv om det skal bli en god dag – og det bestemmer du før du går på jobb.

Styrer Siri Vebenstad beskriver en kollega alltid ser løsninger, ikke problemer. Og en som alltid er på jobb.

Jan har jobbet i barnehagen siden starten i 1993. Han er selve barnehagen. Alle har hørt om han og alle vet hvem han er. 

– Hva er det barna setter mest pris på med ham?

– Når han kommer på jobb og har seinvakt, sier han: «Hvor trengs jeg mest». Dette merker barna. De liker at han er så rolig og positiv, og at han ser hvert enkelt barn. Han er aktivt med på leken og er der barna er, sier hun.

Tips til nyutdannete

Når Jan reflekterer over endringene i barnehagehverdagen, savner han tiden da det var mindre skjemaer.

– Det viktigste er å være nær barna. Du kan ikke erstatte det med å sitte foran en dataskjerm. Du må være ute i livet og være nær ungene.

På spørsmål om hva han vil savne mest, svarer han uten å nøle:

– Det å være sammen med barna. Å tøyse og tulle, synge, oppdage ting i skogen. Det gir meg energi.

Nå venter pensjonisttilværelsen, men Jan har ingen planer om å sitte stille.

– Jeg skal skrive litt, gå turer, kanskje fiske. Jeg har akkurat blitt bestefar, og jeg gleder meg til å bruke mer tid med familien. Og så kommer jeg nok til å stikke innom barnehagen av og til. Jeg bor jo bare fem minutter unna.

Til nye ansatte i barnehagen har han et klart råd:

– Vær nysgjerrig. Ikke bare på barnehagen, men på barna. Det er de som er det viktigste. Ikke vær for opptatt av regler og skjemaer. Kjenn etter hva som er rett, og stå for det. Barna merker det.

Jan avslutter med å takke alle han har jobbet med gjennom årene.

– Hvis noen sier at det har vært hyggelig å jobbe med meg, så er det nok fordi jeg har hatt det hyggelig med dem også. Vi lever tett sammen i en barnehage. Vi deler mye – og det er det som gjør det så fint.