Lønnsoppgjør Unio stat
Torsdag gikk startskuddet for statsoppgjøret.

Forventer at det settes av penger til lokale forhandlinger

Arbeidstakersiden krever reallønnsvekst og lokale forhandlinger i statsoppgjøret.

Publisert

Torsdag gikk startskuddet for lønnsforhandlingene i KS og i Staten. 

Ikke overraskende krever arbeidstakersiden reallønnsvekst i begge tariffområdene. 

– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten, sier forhandlingsleder for Unio stat, Steinar A. Sæther i en pressemelding. 

I statsoppgjøret er de dessuten opptatt av at det må settes av penger til lokale forhandlinger. 

De er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller, mener Sæther. 

– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger. 

Unio stat har 36 382 medlemmer, deriblant Utdanningsforbundets medlemmer i forskning og høyere utdanning. 

Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.

Endte i streik i fjor

Statsoppgjøret i fjor vår endte i konflikt for Akademikerne og Unio stat. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd etter bare halvannen uke. 

Bakgrunnen for streiken i Akademikerne og Unio stat var at staten krevde at man skulle gå tilbake til én enkelt tariffavtale for statsansatte. Siden 2016 har det vært to avtaler – én for ansatte organisert i YS og LO, og en annen for Akademikerne- og Unio-medlemmer.

I november i fjor bestemte imidlertid Rikslønnsnemnda at Unio og Akademikerne får beholde sine tariffavtaler. 

 

Powered by Labrador CMS