Nå starter lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Tradisjonen tro var det rett før oppstart lavmælt summing blant forhandlingsdelegasjonene på gangen utenfor møterom Nordkapp på KS-huset i Oslo.
Annonse
– Det haster å gjøre noe med attraktiviteten til yrkene i offentlig sektor, sier Geir Røsvoll, forhandlingsleder for Unio som blant annet forhandler på vegne av lærergruppene. Røsvoll er også leder i Utdanningsforbundet.
Kommuneorganisasjonen KS forhandler på vegne av kommunene som arbeidsgiver. Torsdag denne uka møttes de og de fire hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, Akademikerne og YS for å sparke i gang oppgjøret.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det i all hovedsak er kun lønn det forhandles om.
– Ambisjonen er klar: Alle våre medlemmer skal selvsagt ha en solid reallønnsvekst i år, sier Røsvoll i Unio.
Han viser til at det er bemanningskrise i kommunene, og at de sliter med rekruttere alt fra lærere i barnehager og skoler til sykepleiere og andre yrkesgrupper med høyere utdanning i helsesektoren.
– Det må vi få gjort noe med, sier han.
Lønnsoppgjør i kommunekrise
Samtidig kommer årets lønnsoppgjør etter flere måneder med stadig nye varsler om kritisk dårlig kommuneøkonomi. Og lønninger utgjør en stor del av utgiftene til kommunene. Resultatet av oppgjøret påvirker derfor i stor grad hvor mye kommunene har å rutte med i tiden framover.
I KS mener de at den krevende kommuneøkonomien er et avgjørende hensyn i årets forhandlinger.
– Kommuneøkonomien er i sin mest krevende periode på mange år. Det vil åpenbart prege årets tariffoppgjør. Samtidig må forhandlingene ta høyde for kommunesektorens rekrutteringsutfordringer, sier KS’ forhandlingsleder, Tor Arne Gangsø, i en pressemelding.
4,4 prosent
Tidligere i år ble det enighet i mellom NHO og LO i det som kalles frontfaget. Her ble de enige om en ramme for oppgjøret på 4,4 prosent.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet i denne sektoren blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.
I praksis betyr det at rammen for oppgjøret i kommunesektoren mest sannsynlig kommer til å lande ikke så langt unna 4,4 prosent. Men i tillegg til å bli enige om en ramme, skal partene også bli enige om hvordan pengene fordeles mellom de forskjellige gruppene i lønnssystemet.
Torsdag kunne forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sette i gang forhandlingene.Foto: Bjørn Asle Grimstad
Gangsø i KS understreker at det er viktig for dem å være lojal til frontfagsrammen i en tid med krevende økonomi og rekrutteringsutfordringer.
– Innenfor den disponible rammen vil KS i år prioritere sentrale lønnstillegg til alle ansatte som omfattes av forhandlingene. Samtidig ønsker vi at forhandlingene tar hensyn til økende utfordringer med å beholde og rekruttere viktig kompetanse og personell i sektoren, sier Gangsø.
Etterlyser mer penger fra staten
Geir Røsvoll, forhandlingsleder i Unio, sier de er klar over den utfordrende kommuneøkonomien. Han viser til at politikerne på Stortinget gjerne snakker varmt om at arbeidsforhold og lønn i kommunesektoren må bedres.
– Da må politikerne være sitt ansvar bevisst og sørge for at kommunene får nok midler, slik at de er i stand til å tilby de tjenestene man har ambisjoner om, sier han.
Han mener kommunesektoren rett og slett må få mer penger.
– Kommunene og fylkeskommunene må være konkurransedyktige hvis de skal sikre seg den arbeidskraften som er nødvendig for å opprettholde en sterk velferdsstat. Mangelen på personell med høyere utdanning utgjør en alvorlig trussel mot dette og må tas på største alvor, sier Røsvoll.
– Ramma fra frontfaget ble 4,4 prosent, hvordan ser dere på den som utgangspunkt?
– Frontfagsramma er en norm, ikke et tak. Nå skal vi forhandle først, men skal man klare å løse utfordringene i kommunesektoren, er det nok behov for å utfordre den ramma. Når det er så vanskelig få rekruttert folk inn i de viktige velferdsyrkene i offentlig sektor, er man nødt til å gjøre noe med det, sier Røsvoll.
Han peker på at det fortsatt er stor forskjell på lønnsnivået for ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor.
– Dette oppgjøret må bidra til å redusere den forskjellen, sier Røsvoll.
Unio har de siste årene ønsket å prioritere gruppene med lang utdanning og lang ansiennitet. Det fikk de gjennomslag for i fjorårets oppgjør, noe som innebar at lærerne med lengst utdanning fikk mer av potten i 2024.
I år har Unio følgende krav i lønnsoppgjøret:
En høyere økonomisk ramme enn frontfaget.
Et generelt prosentvis tillegg på den enkeltes grunnlønn pr.
30.04.2025. Tillegget gis med virkning fra 01.05.2025. Garantilønn heves
tilsvarende det generelle tillegget med virkning fra samme dato.
At tariffoppgjøret må redusere lønnsgapet mellom offentlig
og privat sektor for ansatte med høyere utdanning.
KS varsler at de også vil gjenoppta dialogen med partene om arbeidstid og helgetillegg fram mot hovedoppgjøret neste år.
– Kommuner og fylkeskommuner sier veldig klart at de trenger større handlingsrom til å lage gode og fleksible arbeidstidsordninger, blant annet i helse og omsorg. Når det blir større knapphet på arbeidskraft i hele arbeidslivet framover, er det avgjørende å bruke ressursene best mulig, sier Gangsø.
Årets forhandlinger i kommunal sektor avsluttes midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling og eventuell streik.
Det er rundt 500 000 ansatte i kommunesektoren. Unio forhandler på vegne av drøyt 140 000 av dem.
