Finansbyråd i Trondheim kommune, Kjetil Reinskou (H), smiler over nye fraværstall.Foto: Trondheim kommune
Har sendt eksperter til skoler og barnehager med høyt sykefravær
Byrådet i Trondheim når neppe målet om å redusere sykefraværet med ett prosentpoeng i sitt første år. Likevel mener finansbyråden at deres nye prosjekt fungerer.
I fjor sommer satte byrådet i Trondheim (H, MDG, V) et hårete mål: Å redusere sykefraværet i kommunen med minst ett prosentpoeng årlig i fire år.
Annonse
Det på tross av at sykefraværet i Trondheim har ligget høyt i lang tid, og at mange tidligere forsøk på å få det ned, ikke har gitt nevneverdige resultater.
Mener prosjektet har rask effekt
Men denne gangen håper byrådet å ha funnet riktig medisin. Siden oktober i fjor har team av eksperter kartlagt og funnet løsninger for 55 kommunale store enheter med høyt sykefravær. En tredjedel av disse er barnehager, mens to er skoler.
Ferske tall viser en nedgang i langtidsmeldt sykefravær. Fra mars i fjor til mars i år, har sykefraværet i denne gruppen sunket med 0,7 prosent. I en annen gruppe av 44 mindre enheter, har lederne blitt kurset av HR-rådgivere. Der sank sykefraværet med 0,6 prosent.
Finansbyråd Kjetil Reinskou (H) mener prosjektet har en rask og målbar effekt.
– Disse tallene viser at prosjektet virker. Det går i riktig retning for de enhetene vi har valgt ut. Men det er for tidlig til å feire med kake. Vi har nettopp kommet i gang, og forventer ytterligere nedgang i sykefraværet over tid, sier Reinskou.
Tror influensa trekker ned
Totalt sett i kommunen har sykefraværet gått ned 0,4 prosent det siste året. Det som trekker resultatet ned, er at i den tredje gruppen, altså resten av kommunen, har sykefraværet gått noe opp.
– Dette er nok litt lekmannsskjønn, men vi har hatt en usedvanlig kraftig influensasesong som kan trekke ned tallene, spekulrerer Reinskou.
Sykefraværsprosjektet i Trondheim
I byrådserklæringen (H, MDG, V) fra sommeren 2024 fastsettes
et mål om at sykefraværet i Trondheim kommune skal reduseres ett prosentpoeng
årlig i fire år.
Prosjektet ble startet 1. oktober 2024 og gjennomføres
innen kommunens vedtatte budsjettrammer.
Størst innsats rettes mot arbeidsplasser med over 100
ansatte og over 11 prosent sykefravær over to år, og alle arbeidsplasser med
over 16 prosent sykefravær. Det utgjør 55 enheter, inkludert 18 barnehager og 2
skoler.
I tillegg gir kommunen HR-rådgivning til øvrige enhetsledere
i kommunen, gjennom et totimers kurs i større enheter, nettbasert veiledning og
en rådgivningstjeneste.
I en orientering for byrådet som publiseres onsdag, konkluderes det med at de labre tallene for kommunen totalt sett, gjør at de neppe vil nå målet om et prosentpoengs reduksjon i byrådets første år. Reinskou har likevel tro på at det skal ta seg opp.
– Den konkrete jobbingen med prosjektet kom ikke i gang før godt utpå høsten. Slik sett er vi godt i gang med å nå målet for fireårsperioden, sier han.
Det er langtidsfraværet som har hatt nedgang, mens korttidsfraværet har vært relativt stabilt det siste året. Om byrådet vil nå målet om ett prosentpoengs reduksjon i sykefraværet på ett år, blir endelig klart 30. juni, omtrent ett år etter at byrådet tiltrådde.
Men det skal godt gjøres. Isåfall må sykefraværet reduseres fra 11,3 til 10,3 prosent. Tallene som ble sluppet i dag, viser at sykefraværet i andre kvartal i år være helt nede på 7,6 prosent for at det skal gå.
Annonse
Prøver å trygge lederne
Prosjektleder Ida Kvammen påpeker at det er flere likheter mellom arbeidsplasser med lavt sykefravær, enn de med høyt sykefravær.
– Vi ser at ledere som tør å gjøre individuelle tilrettelegginger, får ned sykefraværet, sier hun.
Det er altså ledere som bruker det såkalte handlingsrommet ovenfor ansatte som høster resultater, mener hun.
Prosjektleder Ida Kvammen.Foto: Privat
– Man må tørre å tilrettelegge for en arbeidstaker som har helseutfordringer, uten å gjøre det samme for resten av ansattegruppa. Eventuelt å konkludere med at det ikke er mulig å tilrettelegge. Det kan være vanskelig når de skal ta hensyn til alle ansatte og tjenesten de utfører. Vi prøver å gjøre lederne trygge til å ta slike grep, sier hun.
Et gulltips hun har til alle ledere er å unngå at tilrettelegging varer «for alltid». Sett et tidspunkt for når man skal vurdere effekten, oppfordrer Kvammen.
– Som leder er du pliktig til å vurdere muligheten for tilrettelegging, og da er det viktig at man ikke tilrettelegger uten å ha noen formening om hva det skal føre til. Dermed er tidsbegrensing et enkelt grep for å vurdere om tilretteleggingen fører til økt tilstedeværelse på jobb eller ikke, sier hun.