Advarer mot mer bruk av fjernundervisning:
– Et eksperiment med elevenes framtid

– For at så mange som mulig skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig at alle har tilgang til et variert og godt opplæringstilbud. Noen steder i Norge er dette vanskelig å få til innenfor dagens rammer, på grunn av store avstander og spredt befolking.

Det skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i et forslag som ligger på ute på høring. Departementet vil åpne for mer bruk av fjernundervisning i yrkesfag i områder med lav bosetting og store avstander. 

Endringen består egentlig i å at man åpner for at elever kan få fjernundervisning hjemme, mot et betingelse om "jevnlige" samlinger på den skolen de er tatt inn ved. 

I forslaget viser departementet til anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet og den såkalte LOSA-modellen. 

– Et eksperiment

LOSA er forkortelse for «Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet», og er et pågående forsøk i Finnmark. Det er et tilbud til elever i distriktene som ønsker å gjennomføre videregående skole i sin hjemkommune i et yrkesfaglig utdanningsprogram. I forsøket tas elevene inn på Nordkapp videregående skole, men opplæringen gis delvis som fjernundervisning (ved at elevene sitter i rom på skoler eller andre egnede lokaler i hjemkommunen sin og deltar i et virtuelt klasserom sammen med elevene i de andre kommunene), fellessamlinger på Nordkapp skole og som praksis i lokale bedrifter. 

– Organiseringen gjør at elevene kan bli boende i sin hjemkommune og ta en videregående opplæring som de selv er motivert for, fremfor å måtte flytte på hybel ved en videregående skole. For en del ville alternativet være ikke å søke seg til videregående opplæring, ettersom de ikke ønsker å flytte fra hjemstedet. For andre vil alternativet kanskje være å søke seg til et opplæringstilbud som finnes lokalt, men som de ikke egentlig ønsker. Det øker sjansen for frafall, heter det i høringsnotatet. 

Men i Utdanningsforbundet er de kritiske til endringene departementet åpner for. 

I et innlegg i Klassekampen skriver nestleder Thom Jambak: 

– Bak forslaget skjuler det seg et eksperiment med elevenes framtid – med et uvanlig svakt kunnskapsgrunnlag til KD å være og nærmest fraværende konsekvensanalyse.

– Kan brukes som sparetiltak

Jambak peker på at høringen ble sendt ut i august - før evalueringen av LOSA-modellen foreligger. 

– Det er etter min mening uforsvarlig. Forslaget innebærer en sterk økning av undervisning via skjerm, samtidig som departementet og regjeringen argumenterer sterkt for å redusere skjermbruken i skolen. Det fremstår som inkonsekvent, skriver Jambak. 

Han utdyper overfor Utdanningsnytt: 

– Det foreligger ingen utredninger om hva slags virkning utvidet bruk av fjernundervisning vil ha på skole- og tilbudsstrukturen i fylkeskommunene. Fjernundervisning kan føre til en utvanning av prinsippet om likeverdig opplæring ved at elever i distriktene får et mindreverdig tilbud når det gjelder pedagogisk kvalitet, sosialt miljø og tilgang til kvalifiserte lærere. Ressursene bør brukes på å lage et godt tilbud til elevene, ikke lage et dårligere tilbud som vil senke kvaliteten på opplæringen. Slik økonomien er i fylkeskommunene i dag er vi redd for at fjernundervisning kan brukes som sparetiltak, ikke kun for å kunne tilby undervisning i spesielle tilfeller.

– Lite egnet for yrkesfag

Jambak mener fjernundervisning er en spesielt lite egnet undervisningsform for yrkesfagene. 

– Når undervisningen flyttes til skjerm, forsvinner mye av det som gjør yrkesfaglig læring mulig – håndlag, samarbeid, veiledning og mestring. Erfaringene fra pandemien viste dessuten hvor krevende og utilstrekkelig fjernundervisning kan være, selv i teoretiske fag. Mange elever opplevde lavere læringsutbytte, mindre motivasjon og økt utenforskap, skriver han i innlegget. 

– For yrkesfagelever, som trenger fysisk tilstedeværelse for å lære et håndverk, vil konsekvensene kunne bli enda mer alvorlige med tanke på at over halvparten av norske elever velger yrkesfag, og at arbeidslivet melder om et stort behov for fagarbeidere. 

Nestlederen i Utdanningsforbundet mener departementet må finne andre løsninger. 

– Løsningen ligger i å styrke strukturer, fagmiljøer og praksisarenaer – ikke i å sende elevene hjem foran en skjerm, sier Jambak. 

– Med det mener jeg at en bedre løsning enn utvidet mulighet for fjernundervisning er å styrke de videregående skolene slik at de kan tilby et godt pedagogisk tilbud, et godt fagmiljø, gode sosiale miljø og tilgang til kvalifiserte lærere.

Høringen har frist 7. november. 

Fjernskole har gitt elevene i Rødøy flere valgmuligheter – men ikke alle er overbevist om at det er et gode

FAGARTIKKEL

Covid-19 og yrkesfagene, hvordan gikk det med elevene?