Ill.foto: Ylva Törngren
Heller matpakke enn gratis skolematkaos!
Debatt: – Det bør fortsatt være foreldrenes ansvar å sørge for at elevene får et sunt og velsmakende måltid på skolen.
Glutenfritt, veganpålegg, nøttefritt,
halalkjøtt, ikke-ultraprosessert, økologisk, lavkarbo og laktoseintoleranse.
Kravene til kosthold i dagens mangfoldige samfunn er mange, og de er høyst
forskjellige. Flere partier på Stortinget tar nå til orde for at barn skal
slippe å ha med egen mat på skolen, og ønsker å få en slik ordning på plass fra
2026. Dette høres fint og inkluderende ut, men når skolen skal forsøke å tilby
gratis mat til alle, møter de en nesten umulig oppgave: Hvordan kan en felles
løsning ivareta alles behov, overbevisninger og helsekrav?
Det er høyst forståelig at dagens
foreldre har klare forventninger til barn og unges kosthold, noe som er blitt
stadig vanligere i barnehager og på SFO. Dersom skolene fra 2026 pålegges å
servere et daglig skolemåltid til alle sine elever, må det samtidig innføres
nasjonale krav til kvaliteten på maten. Dette er avgjørende i en tid hvor vi
vet at enkelte butikkbrød kan inneholde tre ganger så mye salt som hjemmebakt.
Hvordan har myndighetene tenkt å sikre at skolene får nok ressurser til å tilby
næringsrike og sunne måltider? For det kan vel ikke være meningen at barna våre
skal livnære seg på billig butikkbrød, ultraprosessert syltetøy, cornflakes,
tomatsuppe og hotdog? Er det lærerne som skal få ansvaret for skolematen, eller
er tanken å ansette ernæringskokker på den enkelte skole som kan lage sunne og
fristende retter? Med tanke på slunkne kommunekasser sier det vel seg selv hvem
som ender opp med oppgaven: lærerprofesjonen. For meg lukter dette skolematkaos
lang vei!
I Sverige og Finland har gratis, varm lunsj
vært en del av skolehverdagen i mange tiår. Maten lages av profesjonelle
kantineansatte og skolene er utstyr med egne kjøkken og kantiner. Vettenranta
(2023) viser hvordan dagens finske måltider
er planlagt og komponert av ernæringsterapeuter i Statens ernæringsråd.
Skolemenyen i Finland består av salat eller frukt, varm mat, brød og drikke.
Minst én dag i uken må skolene tilby et vegetarisk alternativ. I tillegg er
skolene forpliktet til å tilpasse maten for elever som, på grunn av allergi,
matintoleranse, sykdom, religion eller etiske overbevisninger, ikke kan spise
den ordinære menyen. Foreldre og foresatte kan laste ned en app for å se
kommende ukes meny og få oversikt over hva som serveres.
I Norge er situasjonen helt
annerledes. De fleste skolene har ikke kantiner eller kjøkken, og en nasjonal
ordning for gratis skolemat vil kreve store investeringer i infrastruktur,
bemanning og kvalitetskontroll. En svensk eller finsk skolematmodell vil kreve
store ressurser, og erfaringene fra våre naboland viser at kvaliteten på
skolematen varierer, avhengig av kommuneøkonomi og lokale prioriteringer. Skolemat
er med andre ord en kompleks utfordring, og det er langt fra enkelt å kopiere
Sverige og Finland, som har hatt slike ordninger i flere tiår.
Matpakka har lange, stolte tradisjoner
i Norge, og det bør fortsatt være foreldrenes ansvar å sørge for at barn og
unge får et sunt, velsmakende og fristende skolemåltid i matboksen, tilpasset
familiens egne matpreferanser. Vi må vokte oss vel for å innføre et gratis
«light-skolematsystem» som kan føre til dårlig mat av lav kvalitet og enda
større press på lærere og skoleledere.