Mobbetallene synker, men det betyr ikke at vi kan slappe av

Rett før jul kom nyheten om at mobbetallene i skolen endelig er på vei ned etter flere år med altfor høye tall, men bak hovedoppslagene skjuler det seg flere «nyheter» som fortjener oppmerksomhet og handling.

Emma går i tredje klasse. Hun har sjelden noen å leke med i friminuttene, og går mye alene. Når hun spør om å få være med i leken, flirer de andre jentene og sier at det ikke er plass til flere.

Theodor går i femte klasse. Han liker å game, og kan spille opp til flere timer til dagen både på Playstation og Switch. Selv om han digger å spille, er det ikke alltid like gøy. Av og til får han stygge kommentarer fra de tre mest populære guttene i klassen. Da logger han av, slenger seg på senga og blir der alene resten av kvelden.

Nora går i niende og sitter i klasserommet. Denne timen skal elevene svare på Elevundersøkelsen. I flere år har hun følt seg utenfor jentemiljøet i klassen. Hun har blitt utsatt for grov sjikane, ryktespredning og deling av manipulerte bilder av seg selv på Snapchat og Jodel. I flere år har hun krysset av i Elevundersøkelsen at hun blir mobbet. Ingenting har skjedd. Så er det vits i å svare det samme nok en gang?

Høye mørketall blant de yngste

La oss starte hos Emma. Hun har ikke mulighet til å si fra om mobbing gjennom Elevundersøkelsen. Hun er for ung. Det finnes nemlig ingen nasjonal elevundersøkelse eller offentlig «mobbestatistikk» for elevene til og med fjerde trinn. Basert på svært høye mobbetall på femte trinn er det sannsynlig at mobbing også foregår blant de yngste barna på skolen. De er dermed helt avhengig av at skolen har ansatte med høy kompetanse og at de anvender andre undersøkelser for å følge med på hva som foregår i skolemiljøet. Slik at mobbingen blir oppdaget, stoppet og fulgt opp på en god måte.

Tusenvis av femteklassinger får ikke hjelp fra de voksne

La oss derfor snakke om 10-åringene, som for eksempel Theodor. På trinnet hans rapporterer nesten 6 000 at de har blitt mobbet flere ganger i måneden eller oftere dette skoleåret. Dette er også den aldersgruppen hvor det rapporteres mest digital mobbing. Her ligger det med stor sannsynlighet store mørketall ettersom det kun måles om de har blitt mobbet digitalt på iPad, PC og smarttelefon. Noe som kan utelukke eksempelvis Nintendo Switch, om barna svarer helt bokstavelig på det de faktisk blir spurt om – slik mange også gjør.

Hvordan føles det for barn som Emma, Theodor og Nora å se de voksnes juble og klappe hverandre på skuldrene over at trenden nå er snudd?

Det er et paradoks at så mange elever opplever at mobbingen ikke tas alvorlig. Omtrent halvparten av de 6000 elevene på femte trinn som opplevde mobbing i høst, sier at de voksne på skolen enten ikke visste om det, at de visste, men ikke gjorde noe eller at de gjorde noe som ikke hjalp. Bare 514 av dem opplevde at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. Det er nedslående.

Elevundersøkelsen favner ikke viktige problemstillinger

En annen ting som skjuler seg bak hovedoppslagene er hvorvidt de handlingene som Theodor og Nora opplever blir fanget opp i Elevundersøkelsen. Tenker de at det de opplever er mobbing? Er det «alvorlig nok»? Og hjelper det egentlig å varsle gjennom en anonym undersøkelse? Nora har forsøkt å gi beskjed i flere år, uten at det blir fanget opp.

Faren er stor for at mange barn og unge opplever temmelig grove hendelser både analogt og digitalt, uten at de forteller det til noen voksne og langt mindre krysser av for det i Elevundersøkelsen. Derfor må vi snakke mer om hva som skal til for at ansatte i skolen avdekker langt flere episoder av mobbing og krenkelser, slik at de faktisk kan gripe inn, stoppe og forhindre de skadene som krenkelser og mobbing påfører enkeltelever og klassemiljøet.

Mobilforbudet er et virkemiddel, ikke forklaringen

En annen ting vi bør diskutere, er om mobilforbudet i skolen er årsak til den nedgangen vi ser i årets tall slik kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hevder. Mobilforbud var noe flere skoler hadde på plass allerede før anbefalingene kom, og forbudet håndheves dessuten ulikt fra skole til skole.

Ja, det er stor overlapp mellom digital og analog mobbing, og årets tall viser klar nedgang i digital mobbing. Et mobilforbud kan dermed ha en påvirkning på at mobbing på andre måter, og på andre steder, også blir redusert. Likevel er det verdt å merke seg at mesteparten av den mobbingen som elevene opplever, den foregår fysisk på skolen – i klasserommet, skolegården, garderoben eller i kantina.

Mobbing oppstår og utvikler seg i sosiale miljø der relasjoner og gruppedynamikk skaper rom for sosial posisjonering. Mobbing starter først og fremst på skolen, men tas med over på digitale flater og vice versa. Dette betyr at den viktigste innsatsen fortsatt må gjøres av trygge, empatiske og handlekraftige voksne der barna faktisk er – som på skolen, der barna tilbringer mesteparten av dagen.

Trygt og godt miljø på skolen er ferskvare

La oss derfor snakke om det viktigste: Hvordan sikre en varig reduksjon og varig innsats mot mobbing? Bak tallene sitter det titusenvis av elever som i høst i Elevundersøkelsen huket av for at de har opplevd mobbing flere ganger i måneden eller oftere. Dette forplikter.

Siden Elevundersøkelsen er anonym, kan vi håpe at det er gjennomført videre undersøkelser for å finne ut av hvem som blir mobbet, og deretter satt i gang tiltak som er egnet til å stoppe mobbingen. I lang tid framover må elevene og klassemiljøene der mobbingen har foregått, bli fulgt opp.

Rosen fra kunnskapsministeren og de positive medieoppslagene de siste ukene bør brukes som motivasjon for alle i skolen til å fortsette et systematisk og langvarig arbeid med å forbedre elevenes læringsmiljø hvor mobbing ikke får fotfeste, og der fellesskapet inkluderer alle. Enn så lenge ser det ut til at det er Theodor og de andre på 5. trinn som har den tøffeste skolehverdagen, og vi bør finne ut av hva Emma hadde svart om hun hadde fått sjansen.