Barn i Kavango-regionen i Namibia.

Bistandskutt går ut over barns skolegang

Debatt: Det er 272 millioner barn og unge i verden som ikke går på skole. Samtidig reduseres den internasjonale bistanden til barns skolegang, også fra Norge. Kan vi leve med det?

Publisert Sist oppdatert

«Fremtiden sitter på skolebenken», sa statsministeren i sin tale til det norske folk på årets første dag. Sitatet hentet Støre fra tittelen til en bok av den norske pedagogen Olav Storstein (1904–1973). I nyttårstalen la statsministeren vekt på skolens rolle i å utdanne våre unge, men også i å danne vår nasjon.

At skolen er viktig for den enkelte, men også for fellesskapet, er det ingen tvil om. Utdanning skal hjelpe barn og ungdom med å utvikle sin personlighet og sine evner, forstå egne og andres rettigheter og verne om fred og miljø, slår FNs barnekonvensjon fast. På skolen lærer elevene å samhandle, å stille kritiske spørsmål, ta informerte valg og bli gode samfunnsborgere. Kan vi da la være å satse på barn og unge - på fremtiden?

Ingen kvalitetsutdanning for alle innen 2030

For ti år siden stilte verden seg bak et mål om kvalitetsutdanning til alle barn og unge innen 2030. Nå, fem år før sluttstreken nås, spøker det for bærekraftsmål 4. Det var den klare beskjeden fra direktøren for UNESCOs Global Education Monitoring Report, Manos Antoninis, da han gjestet Oslo Met tidligere i år.

Den globale utdanningsrapporten viser at flere barn og ungdom enn noen gang gjennomfører skolen. Men de aller mest sårbare er fortsatt utelatt. Dette er barn og ungdom som lever i krig, eller på flukt. Det er barn fra fattige familier og barn med funksjonsnedsettelser. Vold og overgrep som skjer i og rundt skoler hindrer spesielt jenter i å oppfylle sitt akademiske potensial. Når elever er utrygge, fører det naturligvis til økt fravær og frafall. Seneste estimat fra UNESCO er at 272 millioner barn og unge ikke får skolegang.

De som begynner på skolen får ofte ikke gå hele løpet. I Malawi fullfører mindre enn 50 % av barna skolegangen på normert tid. 9 av 10 barn i Uganda begynner på skolen, men bare 60 % fullfører. Bare 1 av 5 barn i Somalia fullfører barnetrinnet. Økt kvalitet i utdanningen må vektlegges i større grad, ifølge Manos Antonisis. Dette gjelder også for barn og unge som bor i land i krig og konflikt.

Utdanning er spesielt utsatt i krig og konflikt

Institutt for fredsforskning (PRIO) rapporterte nylig at 2024 var et av de voldeligste årene siden den kalde krigen. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser til rekordhøye 122 millioner mennesker på flukt.  Antall skolebarn som er rammet av kriser har økt med minst 35 millioner de siste tre årene, ifølge en rapport fra Education Cannot Wait.  Bak hvert tall, er det et barn, eller en ungdom, som har drømmer og håp om å kunne lære. Om å få en fremtid.

Skoler lider også under økt konflikt: det har vært en 20 % økning i tilfeller der militære tar i bruk skoler. Skoler angripes også under væpnet konflikt. Tall fra organisasjonen Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA) viser at over 3250 skoler i 27 land ble angrepet i 2022 og 2023. Konsekvensene er tap av elever og læreres liv, men også tap av utdanning når skoler har blitt destruert og ødelagt.

I kriser må nødhjelp settes inn. Men søknader om nødhjelpspenger til utdanning er redusert med 33 %. I praksis betyr dette at skoler helt eller delvis har måttet stenge. Det betyr også at lærere ikke har fått utbetalt lønn. Konsekvensene av dette har vært økt frafall blant elever.

Norske og internasjonale bistandskutt

I 2025 har vi sett et dramatisk kutt i finansiering av bistand. UNESCO spår at bistandsfinansieringen til utdanning vil reduseres betydelig mellom 2024 og 2027. Pengene går ikke dit de trengs mest, altså til de fattigste landene og til grunnutdanning.

Flere givere kutter i utdanningsstøtten, deriblant USA. Men også her hjemme reduseres støtten til barns skolegang. Norads statistikk over norsk utviklingsbistand «Tall som teller» (2024) viste at Norges utdanningsbistand er betydelig redusert siden perioden 2017-2021.

For noen år siden var Norge en «champion» for utdanning, under Solberg-regjeringen. Norge doblet sin bistand til utdanning mellom 2010 og 2015, men fra 2022 er utdanningsstøtten halvert, viser UNESCO.

Det er ingenting som tyder på at denne trenden vil snu: i det ferske statsbudsjettet foreslår Arbeiderpartiet ytterligere kutt i bistandsbudsjettet til barn og unges skolegang. Som Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll har påpekt, viser regjeringen en manglende forståelse for viktigheten av utdanning for demokrati og frihet, i en verden under press.

Hvis ikke nå, når?

I dag lever flere barn og unge i krig, på flukt, i klimakrise, og fremtiden kjennes usikker. Som utdanningsvitere med lang fartstid innen bistandsbransjen bekymrer vi oss for reduksjonen i støtten til skolegang, og hvilke konsekvenser kuttene vil ha.

Kutt i utdanning svekker fundamentet for en god samfunnsutvikling. Når barn og ungdom mister skolegang, rammer det ikke bare barna. Det rammer et helt samfunn. Derfor trengs det mer, og ikke mindre, støtte til bærekraftsmål 4. For, ja, fremtiden bør sitte på skolebenken.

Referanser