Kutt i dag gir større kostnader i morgen
Debatt: – Vi kan ikke gjøre mer for flere med enda mindre.
Som tillitsvalgt ved Vilberg skole i Eidsvoll ser jeg hver dag konsekvensene av kommunens vedvarende kutt innen oppvekst og opplæring. Det jeg ser, gjør meg bekymret for hvor vi er på vei som skole og for presset mine kolleger står i hver dag. Bak tallene i budsjettet finnes det barn, foreldre og ansatte som opplever at rammene strammes inn. Vi har lenge strukket oss langt for å levere kvalitet i skolen. Men nå er grensen nådd.
En stadig mer sammensatt elevgruppe
I dag møter vi en elevmasse som er langt mer sammensatt enn tidligere. Stadig flere elever har store og komplekse behov. Mange har diagnoser og utfordringer som krever tett oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og i mange tilfeller personlig assistanse i hverdagen. Det følger ikke ressurser med vedtakene, og det tvinger skolene til å omdisponere fra allerede trange budsjetter. Det betyr at vi hele tiden står i et etisk dilemma: Hvem skal få ressursene? De som trenger det aller mest, eller de som trenger det «bare litt» mindre? Denne prioriteringen er vond og uholdbar. Uholdbar for barna, for foreldrene og for oss som jobber i skolen.
Færre voksne og flere oppgaver gir slitasje på de ansatte
Skolen har allerede lenge gjort mye med lite. Nå blir vi bedt om å gjøre mer med enda mindre. Det betyr færre voksne til å følge opp flere barn med mer krevende behov. Det betyr færre voksne og mindre tid til absolutt alle barna i skolen! Det betyr økt press på både ledelse, lærere og fagarbeidere – de samme menneskene som skal være trygge og stabile for barna. Dette er ikke bare et spørsmål om arbeidsvilkår. Det handler om kvaliteten på opplæringen barna får.
Uten nok voksne mister vi muligheten til å gi alle elevene den oppfølgingen vi som profesjonelle kan stå inne for. En lektilnærmet og praktisk undervisning, som både kommune og regjering ønsker seg, blir vanskeligere, om ikke umulig, å gjennomføre med færre voksne til å veilede. I stedet vil vi kunne få mer uro i klasserommene, mindre læring og flere som faller utenfor.
Situasjonen tærer på de ansatte i skolen. Lærere, fagarbeidere og ledere jobber stadig oftere på grensen av det som er forsvarlig. Mange opplever økt stress og press, og mindre tid til å følge opp hver enkelt elev slik de ønsker og slik de har en lovfestet plikt til å gjøre. Dette fører igjen til høyere sykefravær og større gjennomtrekk – en ond sirkel som gjør situasjonen enda vanskeligere.
Kutt nå gir større kostnader senere
Politikere snakker ofte om tidlig innsats og forebygging. Men reell tidlig innsats koster penger her og nå. Hvis vi kutter i dag, skyver vi problemene foran oss og får større kostnader senere: i form av økt utenforskap, dårligere psykisk helse og mer press på hjelpeapparatet.
Investering i barn og skole er ikke en utgift, det er samfunnets viktigste investering. Det er her grunnlaget for framtidens arbeidstakere, medborgere og fellesskap legges.
Jeg vil derfor be politikerne i Eidsvoll kommune om å stanse opp og se hva kuttene faktisk betyr i praksis. Bak hvert tall i budsjettet er det barn, familier og ansatte. En skole kan ikke bygges på at de som skal hjelpe barna, selv er på felgen.
Vi som står i klasserommene og skolegårdene hver dag ønsker å gjøre en best mulig jobb for barna. Men vi kan ikke gjøre mer for flere med enda mindre. Det regnestykket går ikke opp, verken for barna, for de ansatte eller for kommunen som helhet.
*) Dette innlegget ble først publisert i Eidsvoll Ullensaker Blad 16. september.