MEST LEST
Klemmene betyr mer enn du tror
Debatt: – Når barn møter oss med åpne armer, er det en bekreftelse på at vi gir barna trygghet, omsorg og anerkjennelse.
Remi Kaldhussæter peker i sitt debattinnlegg på at Universitetet i Innlandet i en reklamesnutt trekker fram barnas klemmer som det beste ved å jobbe i barnehage. Han etterlyser en mer faglig, presis og rekrutteringsfremmende fremstilling av barnehagelærerrollen – noe vi i stor grad er enige i. Samtidig mener vi det er viktig å se nærmere på hva slike klemmer faktisk forteller oss.
Ved første øyekast kan fokuset på klem se ut som et overfladisk og lite pedagogisk svar. Men hvis vi graver litt dypere, ser vi at barnets klem er noe langt mer enn bare en koselig gest. Den er et uttrykk for noe grunnleggende: Trygghet. Tillit. Tilstedeværelse. Tilhørighet.
Klemmen er et svar på hvordan vi voksne har møtt barnet, og det er en daglig bekreftelse på at jobben vår har betydning. Og reklamevideoen trekker dette fram. Den viser at det handler om å gi barna voksne de stoler på, voksne de kan stille spørsmål og lære sammen med, og det handler om å bidra til at barna har det bra – altså at de får en god oppvekst. Dette kommer fram i reklamevideoen.
Et barns klem kommer ikke av seg selv. Den kommer fordi vi voksne har bygd relasjoner. Fordi vi har etablert trygge rammer. Fordi vi har sett, hørt, og anerkjent barnet, satt grenser, og hjulpet hen til å bli kjent med egne og andres følelser. En klem kan være et uttrykk for glede, for samhørighet, mestring, og støtte. Den kan komme i møte, i avskjed, i lek, i trøst.
Det er selvfølgelig godt å få masse klemmer. Men det handler ikke om at vi voksne «jobber for kosens skyld». Det handler om at klemmen er et resultat av alt det viktige vi faktisk gjør hver dag. Og vi er helt enige med Kaldhussæter i at vi har verdens viktigste jobb.
Hvem vil du velge å gi en klem? Bak den lille klemmen ligger store spørsmål om barns danning, tilknytning, selvfølelse, emosjonelle utvikling, sosiale kompetanse og relasjonelle trygghet. Den viser at barnet tør å være nær oss, har lyst til å dele noe med oss, og søker tilknytning i et fellesskap. Og det er heller ikke alle barn som er «klemmere». Noen er glad i mange klemmer, mens andre uttrykker det samme på andre måter. Klemmen er en indikator; ikke et mål i seg selv.
Vi forstår Kaldhussæters ønske om å løfte fram kompleksiteten i barnehagelærerens oppdrag. Vi trenger rekruttering som tiltrekker seg faglig motiverte, engasjerte og utviklingsorienterte studenter. Vi trenger en diskusjon om profesjonsidentitet, kompetanse, arbeidsvilkår og barnehagens samfunnsmandat. Samtidig trenger vi ikke å avskrive barnas klemmer som noe trivielt. Tvert imot. Når barn møter oss med åpne armer, er det en bekreftelse på at vi gjør jobben vår godt. At vi tilbyr barna trygghet, omsorg og anerkjennelse.
Det er klart at reklamesnutten kunne sagt mer. Den kunne vært dypere, bredere, fagligere. Men den varte heller ikke i et helt minutt, og om den starter med en klem, er det ikke nødvendigvis så ille. Vi ser det mer som en påminnelse om hva som egentlig teller: Relasjonene vi bygger, menneskene vi er for barna – og menneskene vi hjelper dem å bli.
