Ny arbeidstidsavtale – ny mulighet til å anerkjenne voksenopplæringen

Til høsten er det nye forhandlinger om skoleverkets viktigste avtale: Arbeidstidsavtalen (SFS 2213). Jeg ser at KS etterlyser mer fleksibilitet. Den etterlysningen henger vel sammen med det vi kan se i det senere ordskiftet om bemanningsnormer, og inntrykket mitt er at Utdanningsforbundet svarer godt for seg for å forsvare normene vi har.

Jeg vil heller komme med en etterlysning fra en underkjent del av skoleverket, nemlig voksenopplæringen. Der ser jeg ingen pågående kamp for rettmessige og rettferdige vilkår. Vilkårene har vært gode på et tidspunkt, men vi må fryktelig langt tilbake i tid.

Vi må helt tilbake til da lærerne ble flyttet fra statlig til kommunalt område for over tjue år siden. I alle de store endringene det medførte i arbeidsavtalen, var det ingen som var oppmerksomme på voksenopplæringen. Vi har dermed vært i skoleeier sin blindsone i 21 år.

Da staten var lærernes arbeidsgiver

Den gang lærerne hadde staten som arbeidsgiver, hadde vi et avtaleverk og en arbeidsgiver som så det rimelige og rettferdige i at lærere som har sin arbeidstid utenom vanlig dagtid, fortjener en godtgjørelse for dette kveldsarbeidet. Majoriteten av disse er i voksenopplæringen. I tiden siden KS fikk ansvaret for oss har hovedoppgjør og mellomoppgjør kommet taktfast uten at denne urimeligheten har blitt utlignet. Det har blitt en tradisjon for voksenopplæringen å bli ignorert. Det kan se ut som Godot kommer før vi og tidsbruken vår blir sett og anerkjent

Lærere i voksenopplæringen som arbeider på kveldstid, blir systematisk oversett av sentral skoleeier ved KS. Lærerne i voksenopplæringen har ikke sentralt eller lokalt kontaktlærertillegg, noe man kunne gjort noe med i revisjonen av opplæringsloven, men nei. Vi blir i praksis også oversett av våre egne fagforeninger og vi blir oversett av fylkeskommunal og kommunal skoleeier. Vi blir ikke en gang verdiget et svar på hvorfor vi ikke får de samme vilkår som våre kollegaer i ordinær skole. Om noen noen gang har frontet vår sak for å gi oss en avlønning som er i tråd med grupper som det er naturlig å sammenligne seg med, er det helt ukjent for oss. Vi opplever oss som et ikketema, omgitt av en øredøvende taushet.

Det som gjør det dobbelt og tredobbelt trist er at i forhold til skole-Norges totale lønnsbudsjett, hadde det knapt syntes om de som arbeider på kveld får et rimelig kveldstillegg og/eller vederlag for kontaktlærerfunksjon. Prøver man å utfordre fagforening sentralt, blir man henvist til det lokale, og vice versa. 

«Ingen hjemme»

Når naboen min får besøk av Jehovas vitner, bruker hun å svare: «Beklager, jeg er ikke hjemme.» Sånn oppleves det for oss i voksenopplæringen også når vi prøver å fremme vår sak. I mellomoppgjørene blir vi henvist til hovedoppgjørene, og der skjer det ingenting.

Før vi ble underlagt KS, var det et kveldstillegg på 30 prosent etter en viss tid på dagen. Dette forsvant da i 2004, og det kom etter hvert en minimumstakst, som gir en kveldsarbeidende i full stilling rundt 400 kroner netto i måneden. Ingen har ivret for å gå utover denne helt symbolske taksten, så her går vi med et stadig lengre skjegg stikkende stadig lengre ned i postkassen.

Mitt kollegium av lektorer som underviser på kveld, har alle over 6 års høyere utdannelse, noen har både 8, 9 og10 år. Det tilsvarer gjerne dobbel så lang utdannelse som en sykepleier eller vernepleier, til og med om de har spesialisering. Likevel har våre venner i helsevesenet en helt annen avlønning for å arbeid på kveld. Vår kompetanse er ikke verdsatt i kroner og øre når vi har dobbel utdanningslengde eller mer, og et tillegg som er så symbolsk at det føles som en hån.

Det er ingen sak å få dette inn i avtaleverket, slik at anerkjennelse blir konkret. Det samfunnsoppdraget vi har, har som sin kjerne å dyktiggjøre voksne, både norskfødte og innvandrere, i hele spennet fra å lære elementær norsk til å ta fag som gir studiekompetanse. Hvert år får vi tusenvis av voksne et steg nærmere å leve det livet de ønsker seg, og hva er det de ønsker seg? De ønsker en jobb, et sted å bo og å kunne klare seg selv og betale sin skatt. Deltakerne i voksenopplæringen sitt store ønske er å ikke ligge noen til byrde, men å være likeverdige borgere.

Rettferdig uttelling

Hvorfor vil ikke dere som har ansvar for oss gi oss en rettferdig uttelling for det vi holder på med? Vi ønsker ikke mer enn andre, men rett og slett det samme som andre lærere i skolen. Egentlig er det veldig lett, og det koster veldig lite. Vis nå litt vilje til å harmonisere lønns- og arbeidstidsbestemmelsene, slik at lærerne i voksenopplæringen kommer seg ut av skyggenes dal en gang for alle.

Skoleeier og fagforeningene har klart det i Oslo, som er eget forhandlingsområde. Det er ingen grunn til at dette ikke skal være en naturlig del av sentralt gitt arbeidstidsavtale. 

Vi blir nå oppfordret av våre lokalt tillitsvalgte til å melde våre tanker om arbeidstidsavtalen gjennom organisasjonens linjer, med tanke på kommende reforhandling. Erfaringsmessig virker det som alt som gjelder vår medlemsgruppe forsvinner et sted i linjen, vi aner faktisk ikke hva som når toppen i egen organisasjon. Da kan vi heller ikke vite hva vår egen organisasjon jobber for på våre vegne.

Å tale voksenopplæringens sak er som å rope i en dyp brønn. Jo høyere du roper, jo mer hører du ekkoet av din egen stemme. Dagens hjertesukk dreier seg om hvordan man (arbeidsgiver) må gi voksenopplæringen og de som arbeider helt eller delvis på kveldstid en styrket anerkjennelse, men det avhenger av lærerorganisasjoner som bringer alvoret til bords i forhandlingsrommet.

Rettferdig avlønning bra for rekrutteringen

Lærere står ikke i kø i dag for å arbeide på kveld, med en rettferdig avlønning for kveldsarbeid ville rekrutteringen bli lettere, og vi ville fått styrket mangfoldet i lærerstabene som har sitt virke på kveldstid.

Jeg vil avslutte med et utdrag fra Utdanningsforbundet Oslo sin arbeidstidsavtale. Tre ganger tre hurra for et fylkeslag som sammen med skoleeier ser verdien i voksenopplæringen og gjennom sin avtale gir en mer rettferdig avlønning av kveldsarbeidende lærere enn noen andre. Til alle andre med ansvar for voksenopplæringen: god bedring. Det vil ta dere under fem minutter å lese Oslo sin innretning, anerkjenne den som rett og rimelig, og få den inn i ny avtale:

For undervisning gjelder følgende:

Ordinær undervisning på søndager og i tidsrommet kl. 2200 - 0700 godtgjøres med et tillegg på 45 % pr. undervisningstime.

Det gis et tillegg i lønnen på 25 % for undervisning som foregår etter kl. 1700 for lærere i hel stilling. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter klokken 17.

Voksenopplæring:

Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønnen, for undervisningstimer etter kl. 17.00. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl. 17.00.