Vil gi ungdomsskoleelever rett til en jobb

Bak i salen på Fremskrittspartiets landsmøte sitter varadelegat Julie-Anne Osaland Rosså. Hun jobber til daglig i NAV forvaltning i Sandnes i Rogaland. Der sørger hun blant annet for utbetaling av arbeidsavklaringspenger til unge. 

Rosså er bekymret for at mange unge sliter både i skole og jobb. Til Utdanningsnytt sier hun:

– Mange elever mistrives i ungdomsskolen. Noen vil ikke på skolen og står i fare for å droppe ut. Derfor har jeg foreslått at elever bør få rett til å kombinere  jobb og skole.

– Allerede på ungdomstrinnet?

– Ja, det mener jeg er riktig. For noen kan det være for sent å få et tilbud om å kombinere skole og jobb når de begynner i videregående. Selv fikk jeg min første deltidsjobb ved siden av skolen da jeg var 13 år. Det er langt vanskeligere i dag, sier Rosså, som er utdannet sosionom.

Hun mener unge som sliter med psykisk uhelse og ufrivillig skolefravær trenger tiltak nå.

– Mange unge sliter psykisk fordi de sammenligner seg med andre på sosiale medier. Dårlig selvfølelse øker også sjansen for å mistrives på skolen. Samtidig er det vanskelig for en elev i ungdomsskolealder å få seg en jobb. For selv i en butikkjobb kreves det i dag at du er er fylt 18 år. Slik var det ikke tidligere, sier Rosså.

– Hva bør gjøres?

– I dag finnes det mange lover og regler som gjør det vanskelig for unge under 18 år å få seg en jobb. Men det er mulig. Derfor synes jeg politikerne bør gjennomgå regelverket, for å se hva som kan være til hinder for at elever i ungdomsskolen får prøve seg i arbeidslivet når de er 13-14 år. Får de en god opplevelse av arbeidslivet da, så innfører vi en ordning som både den enkelte og samfunnet er tjent med, mener hun.

Vil la elever få oppleve arbeidslivet

Rosså tror det å få oppleve mestring på en arbeidsplass, og få mulighet til en liten inntekt, vil kunne ha stor betydning for noen unge. Økonomisk lønnsomt for samfunnet på sikt vil det også være.

– I min jobb har jeg sett hvordan psykisk uhelse og lange perioder på arbeidsavklaringspenger har store konsekvenser for den enkelte og det koster milliarder av kroner for samfunnet, sier hun.

– Hvordan har du tenkt å jobbe med dette politisk?

– Jeg formulerte et forslag til en resolusjon på Fremskrittspartiets landsstyremøte. Men forslaget ble forkastet. Og siden jeg bare er varadelegat, så kan jeg ikke fremme forslaget fra talerstolen. Men jeg har ikke gitt opp. Jeg vil jobbe videre med dette, sier hun.

Rosså tror dessuten at jobb og inntekt kan forhindre at elever i ungdomsskolen begynner å  henge i kriminelle miljøer etter skoletid eller at de dropper helt ut av skolen og havner der.

– Som Sylvi Listhaug sa i sin åpningstale, vi må få de unge til blomstre.

– Politikere fra alle partiene på Stortinget sier nå at de vil gjøre skolen mer praktisk og variert. Også Fremskrittspartiet vil det. Kan det hjelpe?

– Politikere har snakket om det i årevis, uten at noe har skjedd. Det holder ikke med snakk. Her er det stor forskjell på FrP og de andre partiene. Får vi regjeringsmakt, kommer vi til å endre skolepolitikken i tråd med det vi har vedtatt her på landsmøtet, sier Rosså fornøyd.

Lærerne har betydning for å lykkes

– Har lærerne en betydning her?

– Så absolutt. Skolen skal jo bidra til at elever lærer, blir selvforsørgende og får et godt liv. Skal vi lykkes, må lærerne få rom til å tilrettelegge for hver enkelt og ikke behandle alle likt.

– Har du nevnt forslaget ditt om rett til jobb for politikerne i regjeringen?

– Mener du Tonje Brenna?

– Eller Kari Nessa Nordtun, som er en politiker fra ditt distrikt?

– Jeg har ikke snakket med noen av dem om forslaget mitt. Først vil jeg forsøke å få gjennomslag i mitt eget parti. Men jeg mener jo at alle partier bør tenke over hvilke tiltak som må til for å forebygge psykisk uhelse og at elever dropper ut av skolen, sier Rosså.

FrP-politikeren ser også et behov for å sysselsette flere:

– Hadde vi i tillegg fått de med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet, så ville det hatt nesten like stor betydning økonomisk for samfunnet, og for den enkelte, som da kvinner gikk ut i jobb. Det har vi politikere i Rogaland snakket mye om, sier hun.

Selv har Rosså fire barn, og i likhet med partileder Sylvi Listhaug trekker også hun fram hvor forskjellige de er.

– Mine barn er helt ulike, har ulike interesser og har hatt helt ulike opplæringsbehov i skolen. I likhet med min partileder, mener jeg at skolen i langt større grad bør tilpasse opplæringstilbudet sitt til den enkelte elev. Det betyr at lærerne må få rom til å gjøre den jobben, sier Rosså.