Rødt vil granske digitaliseringen i skolen – Stortinget sier nei

Alle partier har problematisert digitaliseringen i skolen og elevers skjermbruk på sine landsmøter. Likevel går en samlet utdanningskomité imot Rødts forslag om å granske digitaliseringen og de årlige utgiftene. 

Torsdag debatterte Stortinget Rødts forslag. Rødt vil at digitaliseringen granskes, at det frambringes en årlig kostnadsoversikt og at Utdanningsdirektoratet lager en veileder som oppfordrer grunnskolene til å innføre skjermfrie spisepauser.

Votering over forslaget fra Rødt skjer mandag 26. mai. Men allerede under Stortingsdebatten torsdag kom det fram at Rødt ikke vil få støtte til sitt forslag. 

Det skuffer komitéleder Hege Bae Nyholdt:

– Jeg skulle ønske at jeg kunne stå her i dag å si at vi tar et endelig oppgjør med bruken av skjerm i skolen. Jeg skulle snakket om hvordan vi sikrer at ungene våre får skjermfrie pauser. Jeg skulle fortalt at vi nå ikke lenger skal sende med ungene våre en skjerm hjem i sekken, sånn at foreldrene kan få styre skjermtiden til ungene sine, sa Nyholt og la til:

– Jeg hadde i det lengste håpet at jeg kunne si at nå får vi tallene på bordet. I stedet står jeg her med to tomme hender og en samla utdanningskomité som ikke er enig. I ett år har vi kappes om å være mest kritiske til skjermbruken og mest glad i fysiske bøker. Da kan jeg ikke forstå hvorfor ingen av de andre partiene vil vite hvor mye vi betaler for digitaliseringen av skolen til verdens største teknologiselskaper, sa hun.

Vår største unnlatelsessynd

Men også på Rødts landsmøte var det en debatt om innføring av restriksjoner eller metodefrihet. Derfor inneholder ikke forslaget fra Rødt noe om å gripe inn i metodefriheten.

Men når det gjelder spisepausene, viste Nyholt til at også Skjermbrukutvalget anbefaler skjermfrie spisepauser. Det samme sier veilederen fra Helsedirektoratet.

  – Likevel er det ikke uvanlig at skjermen skrus på i det matpakken tas opp av sekken, sa hun.

Om skjermbruk og pengebruk sa hun:

– Hva er logikken i at vi sender dyre  og skjøre skjermer med elevene hjem i sekken til en tiåring? De av oss som har hatt barn i småskolen, vet at den sekken slenges rundt omkring på veien hjem.

Og hvis Ipad'en kommer hjem skadefri, da er problemet at foreldrene skal kontrollere skjermtiden, samtidig som skolearbeidet skal levers på skjerm. Det betyr lite valgfrihet, mener Nyholt.

– Det digitale eksperimentet i skolen er en av våre store unnlatelsessynder. Her har vi latt tech-bransjen dure på nærmest uten protester. Samtidig scorer norske elever svakere enn før på ulike tester. Det henger ikke på greip. Tiden er inne for å ta tilbake kontrollen og styringen, sa hun.

Høyre er opptatt av metodefrihet

Margret Hagerup, medlem av Utdannings- og forskningskomiteen for Høyre, sa at selv om også Høyre ser grunner til å begrense skjermbruken, så støtter hun ikke Rødts forslag.

– Vi har til tider hatt en sterkt polarisert debatt om digitalisering i skolen. Samtidig er det bred enighet i denne salen om at lærerne skal ha metodefrihet og at deres faglige vurderinger i klasserommet er avgjørende, sa Hagerup.

– Høyre tror ikke at det er læremidlene i seg selv som er avgjørende. Forskning viser at tilgang til både digitale læremidler og bøker er nødvendig for å sikre god læring. Utfordringen i dag er at enkelte kommuner ikke tilbyr gode nok alternativ.

Høyre-representanten argumenterte også med at digitale læremidler er helt avgjørende for mange elever. 

– Særlig de som har lese- og skrivevansker. Vi må ha tillit til både lærere og skoleledere i valg av metoder og læremidler.

– Lærerne må få velge hvilke verktøy de skal bruke

Støtter skjermfrie spisepauser

Men på ett punkt fikk Rødt støtte fra Høyre:

– Det finnes selvsagt situasjoner der det er fornuftig å begrense skjermbruken i skolen, for eksempel i spisepausene, sa Hagerup, men la til: 

– Men som Skjermbrukutvalget påpeker, så er skjerm ikke bare skjerm. Hvordan teknologien brukes, og hvem man bruker den sammen med, er ofte vel så viktig som tidsbruk og egenskaper ved selve skjermen.

Og så vil Hagerup at også foreldre må bidra:

– Barn har for eksempel godt av å legge seg uten at de har med nettbrett og telefon i sengen. Den delen av den digitale hverdagen er det viktig at vi som er foreldre har koblet oss på, en jobb vi må gjøre sammen med skolen, avsluttet Hagerup.

Les også:  – Skjerm og lydbøker gjør matpausen roligere

Frp gir Rødt litt rett

Himanshu Gulati medlem i Utdannings- og forskningskomiteen for Frp er litt enig med Rødt, men stiller seg likevel ikke bak forslaget.

– Fremskrittspartiet har sympati med deler av forslaget. Vi ser behovet for gode trykte læremidler og fysiske bøker i skolen, sa Gulati.

Også han viste til fallende resultater på PISA-undersøkelsene.

– Årsakene til fallende resultater kan være forskjellige, men økt bruk og kanskje feil bruk av digitale hjelpemidler, trekkes frem som en av faktorene. Forskning viser at trykte lærebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene, sa han.

– Samtidig har vi også sett en gevinst av digitale virkemidler når de brukes riktig og med en pedagogisk tanke bak. Derfor er helheten og balansen viktig.

Også Frp-representanten trakk frem at noen barn har behov for støtten digitale verktøy gir. 

– Vi  støtter derfor heller ikke forslagene fra Rødt, primært fordi de er ressurskrevende og byråkratiserende, men vi har sympati for enkelte av intensjonene, sa Gulati.

Tillit til at det tas gode valg

Heller ikke fra Arbeiderpartiet og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var det støtte å få. I et skriftlig svar påpeker hun at mange prosesser allerede er iverksatt. Hun skriver: 

– Utdanningsdirektoratet har gjennomført en stikkprøvekontroll som viser at kommunene bruker tilskuddet på lærebøker, men vi detaljstyrer ikke kommunenes øvrige budsjettarbeid. Vurderingene om hvilke ressurser som skal benyttes skal ta utgangspunkt i hva som er best for læring. Lærere og skoleeiere bør ha handlingsrom til å velge læringsressurser ut fra hva som gir mest læring og utvikling for elevene.

– Jeg forventer og har tillit til at skoleeierne tar gode valg når de gjør innkjøp av teknologi til klasserommet, påpeker hun.

Nordtun er enig med Fremskrittspartiet i at det å skaffe en kostnadsoversikt er for byråkratisk. Hun skriver: 

– Kommunenes ansvar for og mulighet til å avgjøre hvilke læremidler som skal benyttes bør respekteres. Detaljert rapportering krever tid og ressurser i kommunen, og det er derfor viktig å balansere nasjonale ønsker med lokale behov. Å pålegge kommunene svært detaljert rapportering kan oppfattes som en begrensning av handlefrihet og føre til at nasjonale mål overskygger lokale prioriteringer.