Torsdag vedtok Stortinget at lærere skal få utvidet rett til å gripe inn fysisk. Feil medisin, mener blant annet Elevorganisasjonen, foreningen Takle og ADHD Norge.
– Det er utrolig skuffende at Stortinget har gått inn for
denne lovendringen. I Elevorganisasjonen har vi vært helt tydelige på at vi
ikke ønsker en utvidelse av læreres rett til å gripe inn fysisk, sier Martine
Løkken Svendsen.
Annonse
Hun er påtroppende leder i Elevorganisasjonen.
– Hva er bakgrunnen for det?
– Vi har vært og er bekymret for at utvidelse av læreres maktbruk
kan svekke relasjonen mellom elever og lærere. Skolen skal være et trygt sted, der
elevene blir sett og hørt, ikke et sted hvor fysisk makt brukes som kontrollmiddel,
sier Svendsen.
Simen Skogli, erfaren lærer og friluftsmann, mener
politikerne burde vurdert helt andre metoder for å skape et trygt og godt
skolemiljø for elever. Han er enig med Elevorganisasjonen.
Sammen med blant annet spesialpedagog Andreas Arnø, er Skogli med på å
drive det ideelle foretaket «Trygg av natur». Deres erfaring er at det er helt
andre metoder som virker.
Skogli og Arnø sitter også i styret i Takle, foreningen
for folkehelse og livsmestring.
Else Kåss Furuseth og Simen SkogliFoto: Takle
– Rett før påske markerte vi vår motstand mot lovforslaget ved
å demonstrere utenfor Stortinget. Siden vi er skikkelig nysgjerrige på hvorfor medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen mener lovendringen er lur, inviterte vi dem ut, men ingen kom, sier Skogli.
Den som tilfeldigvis kom innom, var Else Kåss Furuseth fra Ensomhetspartet. Derfra fikk demonstrantene et oppmuntrende klapp på skulderen.
Skogli
mener stortingspolitikerne burde latt være å senke terskelen for maktbruk mot barn i
skolen.
Takles forslag:
Flere voksne i skolen med tid til å bygge relasjoner.
Reell elevmedvirkning i utformingen av skolehverdagen.
Kompetanseheving på skolens omsorgsansvar, livsmestring og folkehelse.
Mer fleksible undervisningsformer som favner alle.
Mindre detaljstyring fra politikere og embetsverk langt fra klasserommet
Mer tillit til lærere og skoleledere.
– Først tvinger vi barna inn i klasserommet. Deretter lager
vi en lov for å tvinge dem ut igjen. Det er jo helt koko. Etter vår mening er det
skolen og systemene rundt skolen det er noe feil med. Det er vi voksne som setter barn i situasjoner som fører til utagering og
verbale «krenkelser», sier han.
Fraråder politikerne
Det mest oppsiktsvekkende med lovforslaget, ifølge foreningen Takle, er mangelen på faglig forankring.
I sitt høringssvar fraråder foreningen politikerne å vedta en lov som gir lærere adgang til bruk av fysisk makt og
tvang når barn forstyrrer i klasserommet, eller plager andre gjennom psykiske
krenkelser. Her er Takle på linje med Elevorganisasjonen.
Martine Løkken SVendsenFoto: Elevorganisasjonen
«Som skoleledere og barnefaglige eksperter advarer vi: Dette
er en farlig vei å gå. Barn som protesterer og lar sin frustrasjon gå utover
andre, gjør det av en grunn. De trenger voksne som lytter, forstår og veileder,
ikke holder dem fast eller bærer dem ut av klasserommet. Vi kan
heller ikke se at skoleansatte eller medelever vil vinne på økt maktbruk mot
ugreie jenter og gutter,» heter det i høringssvaret.
– I Takle frykter vi en utvikling der elevenes atferd,
deres opplevde problemer og utfordringer, deres fravær fra skolen, og eventuelt
manglende læringsutbytte, skal løses ved utvidet
adgang til bruk av fysisk makt. Feil signaler å gi til voksne med ansvar
for barn, og til barn og unge, sier Simen Skogli.
Faglig forankring
Han sier at de ikke har sett noe forskning som viser at fysisk maktbruk
bedrer læringsmiljøet. Han peker også på at de psykologiske konsekvensene for
barna bør utredes. En plan for hvordan maktbruken skal utføres, uten at overordnet
lovverk brytes, mangler også, mener Skogli.
Andreas Arnø og Simen SkogliFoto: Takle
Kunnskapsdepartementet skriver selv at fysisk inngripen er
et «meget inngripende verktøy» som bør unngås, samt at forstyrrelser av
undervisningen i utgangspunktet må håndteres med en faglig-pedagogisk
tilnærming og god klasseledelse.
– Der er vi enige i. Men tid og ressurser må rettes mot rot-årsaker og barnas beste. For lovendringen vil i praksis gjelde lavere klassetrinn; der små barn på ulike måter reagerer på et
system som ikke gir plass til dem og deres behov for lek og aktiv utfoldelse, sier Skogli.
Han savner en bred, faglig og offentlig diskusjon rundt
hvordan lovhjemmelen vil virke, og hvordan den skal tolkes og praktiseres i
skolen.
– Flere lærere og skoleledere har bedt om avklaring og mer
tydelighet rundt hvor grensene går. Men de har ikke fått svar. Lovforslaget fremstår da som en lettvint løsning
på komplekse problemer.
Tid, tillit og handlingsrom
Foreningen Takle mener at myndighetene heller bør bruke tid og
ressurser på å imøtekomme
barns lovfestede rett til medvirkning hjemlet i Grunnloven og opplæringsloven.
De skriver at tid må til for å bygge tillitsfulle relasjoner mellom
voksne og barn og barn imellom, gjennom reell elevmedvirkning, opplevelse av
medansvar og tilhørende
handlingsrom.
Også ansatte må kjenne på tillit og handlingsrom for å kunne
gjøre
reelle barns beste-vurderinger slik eksisterende lovverk fordrer.
– Heller enn å lovfeste flere maktmidler, bør det satses på kompetanseheving i hvordan vi kan møte barn og unge på en måte som gir dem
opplevelsen av mening og verdi. Systemets krav til kontroll- og regeltenking
fremelsker ytrestyrte og kontrollorienterte læringsmiljøer, sier Skogli.
Annonse
Frykter økt konfliktnivå
ADHD Norge er også kritiske til lovendringen i sin høringsuttalelse. De mener det å tillate fysisk inngripen kan gjøre vondt
verre.
– Det vil kunne bli ulik praksis fra lærer til lærer, og
ulike skjønnsmessige vurderinger for hva den enkelte oppfatter som psykiske
krenkelser. Lærers kompetanse, trygghet og klasseledelse vil også kunne påvirke
elevenes reaksjonsmønstre, skriver ADHD Norge.
Foreningen frykter at lovendringen vil bidra til økt
konfliktnivå, og gjøre situasjonen mellom elever og lærere mer utfordrende.
Fysiske inngrep kan ofte ramme de mest sårbare elevene. De har behov for mer
forståelse og tilrettelegging basert på kunnskap, ikke fysisk makt. Dette kan
svekke deres rettssikkerhet og oppleves krenkende.
– I stedet for å bruke fysisk makt, mener ADHD Norge at
løsningen ligger i å bygge gode, tillitsfulle relasjoner mellom elever og
ansatte. Fagpersoner trenger bedre kompetanse i å håndtere utfordrende
situasjoner på en måte som skaper trygghet og respekt, heter det i høringsuttalelsen.
ADHD skriver: – Når lærere og skolepersonell har kunnskap og ser de
bakenforliggende årsakene til hvorfor noen elever forstyrrer i undervisningen,
vil man unngå konflikter og heller sette inn tiltak versus fysisk inngripen. I
stedet for å gå veien om fysisk makt, bør skolen få ressurser til å gjennomføre
nødvendige tilpasninger og støtte elever som strever.