Advarer mot bruk av fysisk inngripen i skolen

– Det er utrolig skuffende at Stortinget har gått inn for denne lovendringen. I Elevorganisasjonen har vi vært helt tydelige på at vi ikke ønsker en utvidelse av læreres rett til å gripe inn fysisk, sier Martine Løkken Svendsen. 

Hun er påtroppende leder i Elevorganisasjonen.

– Hva er bakgrunnen for det?

– Vi har vært og er bekymret for at utvidelse av læreres maktbruk kan svekke relasjonen mellom elever og lærere. Skolen skal være et trygt sted, der elevene blir sett og hørt, ikke et sted hvor fysisk makt brukes som kontrollmiddel, sier Svendsen.

Simen Skogli, erfaren lærer og friluftsmann, mener politikerne burde vurdert helt andre metoder for å skape et trygt og godt skolemiljø for elever. Han er enig med Elevorganisasjonen.

Sammen med blant annet spesialpedagog Andreas Arnø, er Skogli med på å drive det ideelle foretaket «Trygg av natur». Deres erfaring er at det er helt andre metoder som virker.

 Skogli og Arnø sitter også i styret i Takle, foreningen for folkehelse og livsmestring.

– Rett før påske markerte vi vår motstand mot lovforslaget ved å demonstrere utenfor Stortinget. Siden vi er skikkelig nysgjerrige på hvorfor medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen mener lovendringen er lur, inviterte vi dem ut, men ingen kom, sier Skogli. 

Den som tilfeldigvis kom innom, var Else Kåss Furuseth fra Ensomhetspartet. Derfra fikk  demonstrantene et oppmuntrende klapp på skulderen.

Skogli mener stortingspolitikerne burde latt være å senke terskelen for maktbruk mot barn i skolen.

– Først tvinger vi barna inn i klasserommet. Deretter lager vi en lov for å tvinge dem ut igjen. Det er jo helt koko. Etter vår mening er det skolen og systemene rundt skolen det er noe feil med. Det er vi voksne som setter barn i situasjoner som fører til utagering og verbale «krenkelser», sier han.

Fraråder politikerne 

Det mest oppsiktsvekkende med lovforslaget, ifølge foreningen Takle, er mangelen på faglig forankring. 

I sitt høringssvar fraråder foreningen politikerne å vedta en lov som gir lærere adgang til bruk av fysisk makt og tvang når barn forstyrrer i klasserommet, eller plager andre gjennom psykiske krenkelser. Her er Takle på linje med Elevorganisasjonen.

«Som skoleledere og barnefaglige eksperter advarer vi: Dette er en farlig vei å gå. Barn som protesterer og lar sin frustrasjon gå utover andre, gjør det av en grunn. De trenger voksne som lytter, forstår og veileder, ikke holder dem fast eller bærer dem ut av klasserommet. Vi kan heller ikke se at skoleansatte eller medelever vil vinne på økt maktbruk mot ugreie jenter og gutter,» heter det i høringssvaret.

– I Takle frykter vi en utvikling der elevenes atferd, deres opplevde problemer og utfordringer, deres fravær fra skolen, og eventuelt manglende læringsutbytte, skal løses ved utvidet adgang til bruk av fysisk makt. Feil signaler å gi til voksne med ansvar for barn, og til barn og unge, sier Simen Skogli.

Faglig forankring

Han sier at de ikke har sett noe forskning som viser at fysisk maktbruk bedrer læringsmiljøet. Han peker også på at de psykologiske konsekvensene for barna bør utredes. En plan for hvordan maktbruken skal utføres, uten at overordnet lovverk brytes, mangler også, mener Skogli.

Kunnskapsdepartementet skriver selv at fysisk inngripen er et «meget inngripende verktøy» som bør unngås, samt at forstyrrelser av undervisningen i utgangspunktet må håndteres med en faglig-pedagogisk tilnærming og god klasseledelse. 

– Der er vi enige i. Men tid og ressurser må rettes mot rot-årsaker og barnas beste. For lovendringen vil i praksis gjelde lavere klassetrinn; der små barn på ulike måter reagerer på et system som ikke gir plass til dem og deres behov for lek og aktiv utfoldelse, sier Skogli. 

Han savner en bred, faglig og offentlig diskusjon rundt hvordan lovhjemmelen vil virke, og hvordan den skal tolkes og praktiseres i skolen.

– Flere lærere og skoleledere har bedt om avklaring og mer tydelighet rundt hvor grensene går. Men de har ikke fått svar.  Lovforslaget fremstår da som en lettvint løsning på komplekse problemer.

Tid, tillit og handlingsrom

Foreningen Takle mener at myndighetene heller bør bruke tid og ressurser på å imøtekomme barns lovfestede rett til medvirkning hjemlet i Grunnloven og opplæringsloven. 

De skriver at tid må til for å bygge tillitsfulle relasjoner mellom voksne og barn og barn imellom, gjennom reell elevmedvirkning, opplevelse av medansvar og tilhørende handlingsrom.

Også ansatte må kjenne på tillit og handlingsrom for å kunne gjøre reelle barns beste-vurderinger slik eksisterende lovverk fordrer.

– Heller enn å lovfeste flere maktmidler, bør det satses på kompetanseheving i hvordan vi kan møte barn og unge på en måte som gir dem opplevelsen av mening og verdi. Systemets krav til kontroll- og regeltenking fremelsker ytrestyrte og kontrollorienterte læringsmiljøer, sier Skogli. 

Frykter økt konfliktnivå

ADHD Norge er også kritiske til lovendringen i sin høringsuttalelse. De mener det å tillate fysisk inngripen kan gjøre vondt verre.

– Det vil kunne bli ulik praksis fra lærer til lærer, og ulike skjønnsmessige vurderinger for hva den enkelte oppfatter som psykiske krenkelser. Lærers kompetanse, trygghet og klasseledelse vil også kunne påvirke elevenes reaksjonsmønstre, skriver ADHD Norge. 

Foreningen frykter at lovendringen vil bidra til økt konfliktnivå, og gjøre situasjonen mellom elever og lærere mer utfordrende. Fysiske inngrep kan ofte ramme de mest sårbare elevene. De har behov for mer forståelse og tilrettelegging basert på kunnskap, ikke fysisk makt. Dette kan svekke deres rettssikkerhet og oppleves krenkende.

– I stedet for å bruke fysisk makt, mener ADHD Norge at løsningen ligger i å bygge gode, tillitsfulle relasjoner mellom elever og ansatte. Fagpersoner trenger bedre kompetanse i å håndtere utfordrende situasjoner på en måte som skaper trygghet og respekt, heter det i høringsuttalelsen. 

ADHD skriver: – Når lærere og skolepersonell har kunnskap og ser de bakenforliggende årsakene til hvorfor noen elever forstyrrer i undervisningen, vil man unngå konflikter og heller sette inn tiltak versus fysisk inngripen. I stedet for å gå veien om fysisk makt, bør skolen få ressurser til å gjennomføre nødvendige tilpasninger og støtte elever som strever.