Barnehagen spiller en nøkkelrolle for gode lokalsamfunn

Debatt: Med tillit, trygghet, trivsel og tilhørighet gjennom barnehagen, styrker vi fellesskapet og får sunne og inkluderende nærmiljøer.

Publisert Sist oppdatert

I en tid der samfunnet står overfor store endringer, spiller barnehager en avgjørende rolle i utviklingen av sunne og inkluderende nærmiljøer. Samhandling i barnehagen kan være helsefremmende ved å styrke enkeltindivider og skape trivsel. Barnehagene kan legge grunnlaget for bedre folkehelse og medborgerskap.

Nyere forskning viser at barnehager kan være nøkkelen til å bygge sterke lokalsamfunn gjennom sitt arbeid med helsefremmende samhandling.

I barnehagen lærer barn å samhandle

Barnehagen er en viktig arena for god helseutvikling, trivsel og læring. Her legges grunnlaget for barns forståelse av fellesskap og demokrati. Når barn lærer å samhandle med andre, utvikler de viktige ferdigheter som de tar med seg videre i livet.

Vi formes mest som mennesker når vi er yngst, og det å bidra til at alle barn får en god start på livet er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Barnehagen fungerer som et bindeledd mellom familier med ulik bakgrunn, og bidrar til å skape sosiale nettverk. Dette er spesielt viktig i dagens mangfoldige samfunn.

Tre nøkler til gode fellesskap

For at barnehager skal kunne bidra til bærekraftige lokalsamfunn, er det tre hovedområder som er avgjørende:

  1. Demokratisk inkludering: Barnehagen må aktivt jobbe for å inkludere alle familier, uavhengig av kulturell bakgrunn. Dette skaper grunnlag for gjensidig forståelse og respekt i lokalsamfunnet.
  2. God kommunikasjon: Vellykket samhandling bygger på åpen dialog mellom barnehageansatte, foreldre og barn. Dette krever kompetente ledere som kan legge til rette for god kommunikasjon på tvers av språk og kultur.
  3. Anerkjennelse på alle nivåer: Det er viktig at både barn, ansatte og foreldre føler seg verdsatt og hørt. Dette skaper tilhørighet og styrker fellesskapet.

Utfordringer i hverdagen

Arbeid i barnehage kan være stressende. Arbeidsforholdene påvirker de ansattes psykiske, emosjonelle og fysiske helse. Selv om målet er klart, møter barnehagene flere utfordringer. Barnehageansatte opplever ofte høye krav og begrensede ressurser i arbeidshverdagen. Tidsklemma er en betydelig faktor - mange opplever at de har for lite tid til å bygge de gode relasjonene som er nødvendige for vellykket samhandling.

Ledelsen må balansere mellom krav om økt effektivitet og faglig integritet hos de ansatte. Det økende presset og forventningene kan gå ut over kvaliteten på det helsefremmende arbeidet. Derfor er det avgjørende at barnehageledere får tilstrekkelig støtte og ressurser til å prioritere dette viktige arbeidet.

Fire nødvendige tiltak

For å lykkes med å skape bærekraftige lokalsamfunn gjennom barnehagene, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som omfatter:

  1. Styrket kompetanse hos barnehageledere og ansatte
  2. Bedre rammebetingelser for å drive helsefremmende arbeid
  3. Økt søkelys på mangfold og inkludering
  4. Systematisk arbeid med medborgerskap
  5. Et partnerskap mellom barnehage og lokalsamfunn er viktig for å sammen utvikle kunnskap og kompetanse. Dette krever målrettet innsats, god kommunikasjon og likeverd mellom alle involverte parter.

    Barnehagen har et unikt potensial til å bidra til en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å investere i helsefremmende barnehager, investerer vi i fremtidens lokalsamfunn. Gjennom bevisst arbeid med helsefremmende samhandling og medborgerskap kan barnehagene bidra til å bygge sterke, inkluderende fellesskap som vil være bærekraftige for fremtiden.

    Referanser: 

    * Alfarnes, N. & Tokovska, M. (2024). Helsefremmende samhandling og medborgerskapsperspektiv i en barnehagekontekst. I G.-E. Torgersen, H. Sæverot & L. K. Jermstad (Red.), Samfunn og samhandling under press: Betydning for pedagogisk praksis og teori (Kap. 10, s. 149–165). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/cdf.227.ch10

Om forfatterne

Miroslava Tokovska er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og underviser i folkehelse, migrasjonshelse og helsepsykologi. Forskningen hennes dreier seg i hovedsak om temaer innenfor helsefremming for sårbare grupper, integrerte offentlige helsesystemer, eldreomsorg, psykoedukative intervensjoner, psykososial støtte, kvinnehelse, migranter, sosialt arbeid med pårørende.

Natalia Alfarnes er høgskolelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen. Hun er utdannet barnehagelærer og har lang erfaring fra ledelse i barnehage. Natalia underviser i de fleste kunnskapsområder i barnehagelærerutdanning, med særlig vekt på ledelse og utviklingsarbeid. Hennes forskningsinteresser er innenfor lek, praksis i lærerutdanningen og pedagogisk ledelse i barnehage.

 

 

Powered by Labrador CMS