Da skolen startet med ikke-anonyme undersøkelser, gikk mobbetallene ned

Tidlig på høsten, og noen uker etter nyttår, får elevene ved Gulset ungdomsskole i Skien et digitalt spørreskjema de skal svare på. Undersøkelsen handler blant annet om mobbing, og den er ikke- anonym. 

– Vi gjør undersøkelsen i oktober og i februar, da har elevene kommet litt i gang, og vi kan få reelle svar, sier Karen Marie Småge Syvertsen. 

Hun har vært lærer i 20 år og er nå undervisningsinspektør på Gulset. 

For tre år siden svarte 9.4 prosent av elevene på 10.trinn i Elevundersøkelsen at de ble mobbet. Etter at de startet med undersøkelsen Spekter Digital har tallene gått ned. (Se faktaboks). 

– Kommunen kjøpte inn dette verktøyet for alle skolene. Vi så det som en hjelp til å overholde vår plikt til å følge med på læringsmiljøet hos oss, sier Småge Syvertsen.  

– Elevene får spørsmål både om hvordan de selv har det og hvordan de tror andre har det. Ut fra svarene får læreren et sosiogram og en oversikt over klassen og den enkelte, og det gir oss noen ganger en aha-opplevelse. 

Utviklet av forskere

Det er forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger som har laget spørsmålene i undersøkelsen. Det at den ikke er anonym gjør at lærerne får vite mye om det sosiale miljøet i klassen. 

Etter at elevene har svart på undersøkelsen organiseres svarene inn i et program som utarbeider sosiogram og søylediagram hvor elevenes navn plasseres. Ut fra svarene kartlegges vennskap, mobbing, inkludering, uro og relasjonsmønstre.

– Disse kartene fyller ut bildet lærerne selv har av elevgruppa, men i tillegg får man ny informasjon. For eksempel kan eleven man selv trodde var populær og trygg bli plassert utenfor gruppa, sier Småge Syvertsen. 

Allerede dagen etter undersøkelsen setter ledelsen og lærerne seg ned og diskuterer resultatene og legger en plan. Og så kontakter de elevene de er bekymret for, for å undersøke mer. 

– Lærerne snakker med elevene veldig fort etter undersøkelsen, og særlig de som har gitt uttrykk for at de ikke har det bra og de som andre elever er bekymret for. Jeg tror det er viktig og gir elevene et signal om at vi hører hva de sier og tar det på alvor, sier Småge Syvertsen. 

Stor nedgang

Etter at skolen startet med de åpne undersøkelsene har mobbetallene på Gulset gått kraftig ned, fra 9.4 prosent til 6.6 prosent i år. 

– Vi begynte med dette for to år siden og allerede første året så vi effekt. Jeg tror den store fordelen med dette er at vi ser på dataene med en gang, at de blir analysert samme dag, og at vi kommer raskt i gang med elevsamtalene. Svarene gir lærerne godt utgangspunkt for en samtale med elevene, og en mulighet til å kan få stanset en negativ utvikling før den er kommet skikkelig i gang, sier Småge Syvertsen. 

– Samtidig er det viktig å påpeke at Spekterundersøkelsen er et hjelpemiddel for å følge med på læringsmiljøet. Det er observasjonene og samtalene lærerne har med elevene daglig som er med på å bygge et trygt og godt skolemiljø.  

– Verdt det

Det mener også daglig leder i Spekter Digital, Henrik Gulland. Men, sier han, elevene vet mye om relasjoner i klassen som de voksne ikke vet. 

– Med ikke-anonyme undersøkelser kan skolen få informasjon som ellers kan være vanskelig å fange opp, sier han. 

Det faglige innholdet i undersøkelsen er det Læringsmiljøsenteret som har laget, mens Spekter står for det tekniske, de distribuerer den og har kontakt med skolene.  

– Opplegget består av to deler: spørreundersøkelse og elevsamtaler. Hensikten er å forstå hvordan klassesystemet oppleves av elevene, sier Gulland. 

– Er det noen som reagerer på at de må oppgi sitt eget navn og medelevers navn i undersøkelsen?

– Ja, det kan det være. I en forskningsartikkel ble elever i videregående spurt om dette, og elevene svarte at det kunne være ubehagelig, men at det er verdt med tanke på hvilken kunnskap skolen får ut av det og hva de kan bruke det til.

Både Småge Syvertsen og Gulland holdt foredrag om det de har gjort for å stanse mobbingen på Anti-mobbekonferansen WABF i Stavanger i starten av juni. Der viste de blant annet til at: 

• Elevene svarer mer ærlig når de vet at navnet deres er synlige og at læreren ser på svaret.
• Elevene erfarer underveis at systemet er med på å ivareta dem. 
• Elevene reflekterer mer over svarene sine sammen med lærer i elevsamtalene.

– Er det noen farer ved å bruke denne metoden? 

– Farer ved bruk av slike verktøy er det alltid. Man kan bruke det feil, benytte informasjonen til å bekrefte uberettigede antakelser eller utføre undersøkelsen på en utilstrekkelig måte, sier Gulland.