Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Delte meninger om elevers nye rett til omvalg i videregående:
– Dette er symbolpolitikk

Ny opplæringslov gir elever fri rett til å velge om igjen i videregående. – Vil gagne mange, mener en rektor. – Symbolpolitikk, mener en annen.

Kaja Mejlbo

Publisert onsdag 07. august 2024 - 12:10 Sist oppdatert onsdag 07. august 2024 - 12:10

– Jeg har ikke sett noen overbevisende argumenter, tall eller data om at et uendelig antall omvalg vil bidra til å øke gjennomføringen, sier Tormod Korpås.

Korpås er rektor ved Kalnes videregående skole i Sarpsborg. Etter å ha sittet nesten åtte år i Utdanningsforbundets sentralstyre inntok han rektorstolen igjen for ett år siden.

Nå leder han en skole med om lag 500 elever fordelt på en rekke utdanningsprogram. Her kan de velge både idrettsfag, naturbruk, bygg- og anleggsteknikk og frisørlinja, for å nevne noe.

Og med ny opplæringslov har de også rett til å velge om igjen, et ubegrenset antall ganger frem til de er 19 år. Til nå har de bare kunnet gjøre dette én gang.

Målet med endringen er at flere skal fullføre videregående skole.

– Jeg synes dette blir symbolpolitikk, som det er vanskelig å være negativ til fordi det høres fint ut, sier Korpås.

Les også: Våre skjøre, små bomullsbarn

Nye rettigheter i vgs

I 2021 vedtok Stortinget fullføringsreformen som blant annet gir alle som begynner på videregående opplæring, rett til å fullføre utdanningen.

1. august trådte ny opplæringslov i kraft. Dermed er elevenes nye rettigheter i videregående lovfestet.

Den nye loven inneholder en rekke endringer for hva skolene og skoleeierne plikter å gjøre, og hvilke rettigheter elevene har. Det strammes blant annet inn på hva som regnes som krenkelser, skolene plikter å følge opp fravær tettere, og loven slår fast at det er krav om lærerutdanning for å bli ansatt i undervisningsstilling.

Når det gjelder videregående, sier den nye loven blant annet:

Elevene har ubegrenset med tid for å fullføre videregående opplæring.
De har fri rett til omvalg frem til de er 19 år (og dersom de ikke velger om igjen før den tid, har de rett til ett omvalg senere).

– Den nye opplæringsloven innebærer historiske utvidelser av rettighetene til elevene. De får rett til videregående opplæring til de faktisk har fullført skolen, rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg, og mulighet til å ta flere fagbrev, sa daværende kunnskapsminister Tonje Brenna da loven var vedtatt.

Rett til omvalg

Elever og de som har læretid i bedrift har rett til å gjøre så mange omvalg de vil, frem til søknadsfristen for inntak det året de fyller 19 år. Dette står i opplæringsloven § 5-5 første ledd. De som ikke har brukt retten til omvalg før 19-årsfristen, har rett til ett omvalg.

Omvalg betyr at man bytter utdanningsprogram, eller at man bytter programområde innenfor samme utdanningsprogram. Omvalg foretas før et opplæringsløp er fullført. Dersom man allerede har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse har man ikke rett til omvalg.

Omvalget må gjøres i forbindelse med inntak. Man har ikke rett til omvalg midt i skoleåret.

Når en elev har fått sluttvurdering med bestått karakter i et fag, skal karakteren i utgangspunktet følge eleven fram til kompetansebevis og vitnemål. Eleven kan da ikke bli elev i faget på nytt. Her er det likevel et unntak for de som gjør omvalg. En elev som har brukt retten til å gjøre omvalg, kan velge mellom å få faget godkjent eller å ta faget på nytt som elev. Det er den siste beståtte karakteren som skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Det står i opplæringsforskriften § 9-52 fjerde ledd.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

I Utdanningsforbundet har de stilt seg positive til endringen angående omvalg hele veien.

– Planene endrer seg raskt

I sin høringsuttalelse til Lied-utvalget, som først foreslo endringer, skrev forbundet at de ser på «muligheten for omvalg som en verdifull og nødvendig fleksibilitet i strukturen av videregående opplæring. Ungdom i alderen 15-16 år er ofte usikre på sine fremtidige yrkesvalg, og deres planer kan endre seg raskt. Derfor er det viktig å ikke betrakte et omvalg som «tapt tid».»

Korpås derimot, skulle ønske man var mer opptatt av å lære elevene viktigheten av å ta et valg og stå i det.

– Nå blir det lett å bare velge om igjen. Jeg tror ikke denne lovendringen vil virke etter hensikten, men det vil likevel legge beslag på kapasitet i skolen, oppfølgingstjenesten, rådgivning og karriereveiledning, sier han.

Hans kollega på andre siden av Oslofjorden, Lin Marie Holvik, er derimot «svært begeistret». Hun er rektor ved Thor Heyerdahl videregående, en av landets største skoler med cirka 1650 elever.

– Må være på tilbudssiden

I en e-post til Utdanningsnytt skriver hun at hun liker fullføringsreformens grunntanke om at alle skal kunne fullføre et vgs-løp eller gjøre omvalg uavhengig av alder.

– Jeg er helt sikker på at det vil gagne mange ungdommer og voksne i fremtiden, sier Holvik.

Hun sier at hun kan forstå tankegangen til rektor Korpås, men er ikke enig i konklusjonen hans.

– Vi må se eleven og hvordan vi kan hjelpe til slik at dersom de er usikre i sine valg, finner vi løsninger underveis. Det stilles store krav til unge mennesker om at de skal bestemme seg tidlig, og systemene må være på tilbudssiden, sier Holvik.

– De kan for eksempel ta noen fag og litt praksis til vi har hjulpet dem over i et nytt valg. Det krever kreativ tenkning fra oss i skolen. Og vi må bli bedre sammen med kommunene på karrierelæring, åpne opp og samarbeide til elevens beste. Jeg tror heller ikke ungdom ønsker seg et evig liv i videregående.