Barnehagen skal være en lærende organisasjon

Debatt: Barnehager trenger ikke å bruke spesialprogrammer for å innfri rammeplanen

Publisert

Er CLASS eller andre eksterne programmer nødvendige for å oppfylle rammeplanen, og er barnehagelærere godt nok rustet til å lede utviklingsprosesser i barnehagen?

Min reise som barnehagelærer startet i 2003. Praksispermene var smekkfulle av didaktisk planlegging etter tre studieår. Med iver og glød entret jeg barnehagen, og ut fra den pedagogikken som rådet på den tiden, var jeg nok en forholdsvis god pedagog.

Men tidene har forandret seg, og rammeplanene likeså. Didaktikken som skisseres i dagens rammeplan, er annerledes enn det som var tilfellet i 2003. Måten vi jobbet på da, er ikke tilstrekkelig i møte med dagens rammeplan.

Barnehagen skal være en lærende organisasjon

Rammeplanen (2017) vektlegger refleksjon og systematisk vurderingsarbeid som hele personalet skal delta i. Dette legges til grunn i planlegging av det pedagogiske arbeidet. Det er eksplisitt uttalt at barnehagen skal være en såkalt lærende organisasjon.

Begrepet lærende organisasjon brukes i organisasjonsteori om virksomheter som systematisk utvikler praksis gjennom kollektive prosesser, refleksjon og deling av erfaringer.

Det interessante er at prinsippene i en lærende organisasjon i stor grad samsvarer med forskning på hva som bidrar til motivasjon og arbeidsglede hos ansatte. På bakgrunn av at vi nå ser at barnehagelærere søker seg vekk fra yrket, er dette et godt poeng i seg selv for å utforske denne arbeidsmåten videre.

For å kunne innfri dagens rammeplan, må derfor styrere og pedagogiske ledere være i stand til å lede refleksjonsprosesser som involverer hele personalet og fører til endring i praksis.

Er barnehagelærere rustet for å lede barnehagen sin som en lærende organisasjon?

Jeg jobber forholdsvis tett på barnehager over hele landet, og min erfaring er at det å lede prosesser slik at de faktisk fører til utvikling, er utfordrende for både styrere og pedagogiske ledere:

  • Hvordan fasilitere møter slik at de fører til læring både hos den enkelte og i organisasjonen.
  • Hvordan bruke pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for refleksjon
  • Hvordan lede kritisk refleksjon, uten at det blir dårlig stemning.
  • Hvordan lede refleksjon som faktisk endrer praksis i etterkant
  • Hvordan skape en god læringskultur i barnehagen
  • Mye kan tyde på at barnehagelærere ikke alltid får tilstrekkelig opplæring i hva det innebærer å lede en lærende organisasjon. Undersøkelser foretatt av Gotvassli (2019) viser at styrere er usikre på hva begrepet innebærer. Mange knytter det først og fremst til barns læring, en del forstår begrepet som at det handler om å øke personalets kunnskap, gjennom formelle aktiviteter, opplæring og kurs.

Hvordan skal barnehagelærere kunne lede utviklingsarbeid når arbeidsmåten er så uklar?

Jeg kjenner på bekymring når jeg fra tid til annen møter barnehagelærerstudenter som forteller at det fortsatt undervises i utdaterte arbeidsmåter, og ikke minst når jeg hører om at den gamle didaktiske modellen er tema i møter for praksislærere. Jeg velger å tro at dette er unntakene, og ikke regelen, og håper at dette egentlig beror på misforståelser.

Trenger barnehager å bruke spesialprogrammer for å innfri rammeplanen?

Jeg mener nei. Rammeplanen beskriver allerede hvordan vi skal drive utvikling, nemlig ved å være lærende organisasjoner. Kapittel 7 og 8 utdyper begrepet ytterligere. Problemet er at vi ikke mestrer arbeidsmåten godt nok.

For at barnehagelærere skal lære å jobbe på den måten, må temaet tydelig vektlegges i lærerutdanningen. Videreutdanning må tas for styrere og pedagogiske ledere som har eldre utdanning der temaet ikke ble særlig gjennomgått. Til slutt er det eiers ansvar å følge opp for at barnehagene faktisk drives på denne måten.

Når barnehagen fungerer som en lærende organisasjon, utvikler ansatte evnen til å undersøke egen praksis gjennom observasjon og dokumentasjon. Dette brukes som grunnlag for videre pedagogisk arbeid.

Et viktig prinsipp for å lykkes med implementering, innebærer at hele personalet reflekterer over praksis og utvikler planer i fellesskap. Mange steder er det fortsatt ledere som utarbeider planer som ansatte forventes å følge.

Selv om det er mange barnehager som rapporterer at de sliter i dag, er det også en del barnehager som ikke gjør det. Som har lavt sykefravær og turnover, der ansatte forteller at de elsker jobben sin og aldri kan tenke seg å slutte. Måten mange jobber på, sammenfaller påfallende ofte med prinsipper for lærende organisasjon.

Så min oppfordring er at vi i større grad tar rammeplanen på alvor, og utvikler barnehagen som den lærende organisasjonen den er ment å være.