Digital norskopplæring har gått fra å være en kriseløsning til å bli en reell og varig mulighet

Digitale norskkurs ble etablert som en nasjonal kriseløsning da rekordmange ukrainske flyktninger kom til Norge på kort tid. Nå viser erfaringene at tilbudet ikke bare var et nødvendig strakstiltak, men en løsning vi kan videreutvikle til å bli et varig supplement i norskopplæringen.

Da svært mange ukrainske flyktninger ankom Norge, sto kommunene overfor betydelige utfordringer. Behovet for norskopplæring var rekordhøyt[1], og det var nødvendig å finne mer fleksible løsninger.

For å møte dette etablerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) våren 2024 et nasjonalt tilbud om digital, lærerstyrt norskopplæring. Dette gjorde det mulig for kommunene å supplere egne kurs på en enkel måte. Ordningen har vist seg å være nyttig for mange kommuner.

Nylig evaluering bekrefter nytten

Vi i HK-dir ga Proba samfunnsanalyse i oppdrag å evaluere tilbudet. Evalueringen viser at digitale kurs har gjort det mulig å gi opplæring til flere, uansett hvor de bor, og at deltakerne får større frihet til å kombinere læring med arbeid og andre aktiviteter[2]. Dette er viktige funn og et tydelig argument for å videreutvikle digitale løsninger.

Det høye antallet nyankomne flyktninger fra Ukraina gikk ned fra 2024. Vi har derfor også hatt mulighet til å rette blikket mot mer varige løsninger. Probas rapport gir verdifull innsikt til det videre arbeidet. Et sentralt funn er at det nasjonale tilbudet har senket terskelen for kommunene til å ta i bruk digitale kurs. Tilbudet har også gitt økt kapasitet og fleksibilitet.

Kommunene ønsker å velge

Samtidig peker Proba på klare begrensninger. Når én hovedleverandør dominerer tilbudet, opplever kommunene å få færre valg. Det kan gå ut over både kvalitet og utvikling. Det er tydelig at kommunene ønsker økt valgfrihet.

Vi anbefaler derfor å endre dagens ordning når rammeavtalene utløper. Isteden for én hovedleverandør foreslår vi å legge til rette for et bredere tilbud. Med flere aktører som har god erfaring med digital opplæring, både kommunale og private, står vi bedre rustet dersom Norge igjen skulle oppleve en rask økning i antall flyktninger på kort tid.

Denne kunnskapen er også relevant for fremtidig beredskap. Vi er kjent med at Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) nå utreder fremtidig beredskap for kvalifisering av flyktninger[3], og ser derfor frem til å sette oss inn i alternativene og anbefalingene fra NIBR.

Aktuelt for flere målgrupper

Evalueringen viser at digitale norskkurs kan være relevante også for andre grupper av innvandrere som har behov for å lære norsk. Dette kan særlig bli aktuelt hvis arbeidsinnvandrere og deres familier får rett til norskopplæring, slik flertallet i Arbeidsinnvandrerutvalget foreslo i 2022[4].

Digitale kurs passer ikke for alle, men for deltakere som har de rette forutsetningene for og ønske om å delta digitalt, bør digitale løsninger være et reelt alternativ.

Digitale løsninger forutsetter oppfølging

Skal kommunene lykkes med norskopplæring, må de legge til rette for fleksibel opplæring av god kvalitet. Digitale kurs er et viktig verktøy i denne sammenhengen, men forutsetter tydelige krav og god oppfølging. Opplæringen må gjennomføres i tråd med kravene til norskopplæring etter integreringsloven. Det er for eksempel sentralt at opplæringen skal være lærerstyrt. Dette gjelder uavhengig av om opplæringen er digital, hybrid eller fysisk.

Et av de mest bekymringsfulle funnene fra Proba er at kurstypen som forutsetter bruk av egen lærer fra kommunen, i mange tilfeller har likevel blitt gjennomført uten lærer eller med mangelfull oppfølging av lærer. Når slike kurs i realiteten blir selvstudium for deltakerne, oppfyller de ikke kravene til opplæring etter loven. Dette kan ikke aksepteres.

Skal digitale norskkurs holde høy kvalitet, må både lærere, ledere og deltakere får god informasjon og veiledning om hva digital opplæring innebærer og hvilke krav som gjelder. Dette er et ansvar vi i HK-dir vil fortsette å bidra til fremover.

Veien videre

Flere kommuner har gode erfaringer med digitale løsninger. Dermed har digital norskopplæring gått fra å være en kriseløsning til å bli en reell og varig mulighet. Vi vil fortsette å løfte frem kommuner og tilbydere som lykkes. Ved å dele erfaringer og kunnskap styrker vi tilliten til digitale tilbud, og bidrar til at enda flere kan dra nytte av dem.

Veien videre handler om å bygge videre på det vi har lært. Digitale norskkurs er et verdifullt og varig supplement til ordinær opplæring. Med en verden i stadig endring, er det desto viktigere at vi treffer godt, både på kvalitet og dimensjonering i opplæringen her hjemme.

Referanser

[1] Svendsen, Paal (2025). Rekordmange deltok i norskopplæring for voksne innvandrere. Publisert i Utdanningsnytt 19.06.2025.

[2] Proba (2025) Evaluering av nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring. Rapport nr. 19 - 2025.

[3] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/fremtidig-beredskap-kvalifisering-flyktninger

[4] NOU 2022: 18 (2022) Mellom mobilitet og migrasjon. Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (s. 279)