Det nye alvoret

Men det er mer som har endret seg til det verre i verden. Den verden vi lever i, er dessverre langt mer usikker, ustabil og utrygg enn den var da jeg vokste opp på nittitallet. Det gjør noe med oss lærere – men det gjør mer med elevene.

 Du har kanskje, som jeg, lagt merke til et nytt alvor de siste årene? For eksempel i historietimene. For bare 3 – 4 år siden handlet de – her må vi være ærlige – om hendelser og fenomener som elevene ikke alltid forstod hensikten med å lære. 

Første og andre verdenskrig, den kalde krigen, alt fremstod nok for elevene som en fremmed og tilbakelagt verden, noe de måtte kunne litt om, uten helt å forstå hvorfor. Verden hadde jo gått videre fra barbarisk krig og eksplosjoner. Sånt var fortid, i alle fall her i det trygge Europa.

Historien er rett foran øynene våre 

Slik er det ikke lenger. Nå kan vi, dessverre, gå rett fra slagmarken i Ukraina hos CNN, tilbake til leksjonen om Stalingrad og Kursk – omtrent på samme sted. Det vi lærer om i historien, skjer rett foran øynene våre i dag.

Dette forstår elevene. Det er ikke lenger vanskelig å forklare hvorfor vi må lære historie, det vi ser på skjermene, er jo historie. Fra leksjoner om tyske stridsvogner og frossen våpenolje i 1943, til bilder av russiske stridsvogner og panserbrytende ammunisjon i 2025. Mye likt.

Dermed oppfattes faget som mer relevant, og, dessverre, mer alvorlig.

Må ta sin egen framtid mer på alvor 

Slik er det i mange andre fag også. I en mer usikker verden blir det viktigere for elevene å få seg et yrke. Da må de kunne fag, både for fagets del, og for å klare overgangen til neste ledd i utdanningskjeden.

Vi vet ikke hvordan velferdsstaten vil fungere på lang sikt. Vil vi ha folk til å drive alle sykehusene, eldrehjemmene, skolene og militærbasene når dagens elever skal stifte familie? Det eneste vi vet er at de som jobber da, blir færre, og de som blir avhengige av velferdsstaten, blir flere. Dermed blir presset på de som skal jobbe – altså de som er elever i dag – større.

Dette vet elevene godt. Derfor er det viktigere for dem å ta sin egen fremtid på alvor – viktigere enn det var for meg og mine jevnaldrende. Vi hadde jo en trygg fremtid i en rolig verden foran oss, trodde vi. Det har ikke dagens elever, og de vet det.

Lærerne er viktigere enn noen gang 

Vi lærere var viktige tidligere, men vi er nok enda viktigere nå. 

Når elevene er redde, er det vår oppgave å realitetsorientere dem, få dem til å forstå at fremtiden er mindre trygg enn vi har trodd, det er sant, men mest sannsynlig vil mye gå bra likevel. 

Ingenting galt kommer til å hende i dag, neste uke eller neste måned. Bussene går. Sommeren kommer. Les til tentamen. Gå på russetreff og kos deg, men ikke glem eksamen. Prioriter det som er viktig for deg. Spis sunt. Få deg nok søvn. Ikke glem de rundt deg. Det beste du kan gjøre, uansett hva fremtiden bringer, er å sørge for at du er så godt som mulig rustet til å takle den.

Dette har vi som er lærere mulighet til å gi de som er elever i dag. Vi har mulighet til å mildne det nye alvoret for dem. Det er jammen ikke lite.

Våre spaltister

Elise Farstad Djupedal

er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har en bred interesse for spørsmål om politikk, skole, ulikhet og inkludering. For tida jobber hun med et historisk doktorgradsprosjekt om grunnskolen som kunnskapspolitikk.

Ingrid Kristine Aspli

er barnepsykolog. Hun brenner for barndommens egenverdi, hvordan vi kan lage helsefremmende hverdager for barn, lek som helende kraft, både for voksne og barn.

Odin Nøsen

holder til i Stavanger, og jobber som rådgiver for skole i Randaberg kommune. Tidligere har han vært lærer i ungdomsskolen og undervisningsinspektør. Han er opptatt av at vi jobber med fag og teknologi i skolen og har et hjerte for opplevelsen som didaktisk grep.

Olav Schewe

tar en doktorgrad innen læringsstrategier ved Universitetet i Oxford. Han er også forfatter av bøkene Superhjernen og Superstudent, som begge er oversatt til over 20 språk.

Ola Buxrud

er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.

Anita Holm Cirotzki

er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.

Ingeborg Lovise Tyse

er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.