Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Fagforeningstopper om barnehagemilliarder:
– Noe er riv, ruskende galt

– Det er klart høye husleier går ut over driften av barnehagene, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har norske barnehagekjeder solgt bygg til utenlandske investorer for milliardbeløp. Barnehagene må betale prisen gjennom høye husleier

– Noe er riv, ruskende galt, når store, kommersielle aktører klarer å hente ut enorme pengesummer, samtidig som vi har en barnehagesektor i knestående, sier Røsvoll i Utdanningsforbundet. 

De organiserer en stor del av de ansatte i barnehagene. Han viser til at det nå er stramme budsjetter og bemanningskrise i barnehagene.

– Når vi ser eksemplene med så høye husleier, er det klart at det går ut over driften av barnehagene. Dette er penger som isteden kunne vært brukt på flere ansatte, vikarer, aktiviteter og leker til ungene. Det er ungene og de ansatte i barnehagene som betaler prisen for de enorme gevinstene som er hentet ut, sier han.

Han får støtte av leder i Fagforbundet, Mette Nord.

– Denne utviklingen betyr mindre penger til tilbudet til barna i barnehagene. Det er bekymringsfullt, sier hun.

Over 460 barnehagebygg har blitt solgt til utenlandske investorer siden 2019. Hun sier det ikke er av veldedighet til staten at investorer som Kjell Inge Røkke nå putter penger i barnehagebygg

– Det er helt absurd at barnehagene våre nå også er blitt spekulasjonsobjekter for internasjonale oppkjøpsfond, sier Nord.

– Politikerne må følge opp

I juni vedtok et flertall på Stortinget nye regler for styring og finansiering av private barnehager. Her ble det gjort enkelte innstramminger i lovverket

For et par år tilbake kom det også en lovendring om at hver private barnehage må være et eget selskap med et eget regnskap, noe som skal gjøre det enklere å kontrollere pengestrømmene.

Røsvoll og Nord er fornøyde med at det strammes inn. Samtidig peker de på at loven må følges opp med kontroll og tilsyn, dersom endringene skal ha noen virkning.

– Det vil begrense mulighetene til å ta ut profitt, men det er viktig å følge med på hvordan det slår ut og om flere grep må tas, sier Nord.

Mette Nord i Fagforbundet. I forgrunnen Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Røsvoll hadde helst sett at politikerne satte et tak på hvor mye av driftstilskuddet en privat barnehage kan bruke på husleie.

– Politikerne må sørge for så gode reguleringer at barn og ansattes beste blir satt først, ikke investeringsmulighetene for finansakrobater, sier han.

– Klart det har konsekvenser

Lederne i NHO Geneo gikk nylig ut og avviste at oppkjøpene i barnehagesektoren har gått på bekostning av barna. De viste blant annet til at husleiene bare gjenspeiler dagens marked, og at høyere kostnader henger sammen med at barnehagene har vært interessante å investere i.

– Når internasjonale eiere kommer inn, så investerer de jo i byggene med høy kvalitet og som har et potensial for utvikling. Dette er med på å trekke snittet opp, sa Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, i et intervju med E24 og Utdanningsnytt.

Torbjørn Sølsnæs i NHO Geneo.

Mette Nord sier det er interessant at NHO mener at dette bare er slik det er, når barnehagene er en del av det private markedet.

– Vi mener at nettopp det er et argument for at velferdstjenester ikke bør skje i privat regi, sier hun.

Geir Røsvoll rister også på hodet over argumentasjonen.

– Vi ser at enkelte barnehageeiere sitter igjen med milliarder, mens utenlandske finansspekulanter krever urimelig høye husleier fra stramme barnehagebudsjetter. Det er klart dette har konsekvenser, sier Røsvoll.

– Barnehage er velferds- og utdanningspolitikk, ikke næringspolitikk. Allikevel ser vi at det har utviklet seg til å bli mer og mer næringspolitikk, sier han.

– Fortsatt «big business»

Før forrige stortingsvalg gikk flere partier på venstresiden inn for å stramme inn mulighetene for å tjene penger på velferdstjenester som barnehager.

Mette Nord mener den rødgrønne regjeringen har tatt en del grep. Hun ønsker seg ytterligere innstramminger, men mener at det må gjøres over tid.

– Når det skapes mer eller mindre private monopol innenfor enkelte tjenester, er det vanskelig å endre. Mye av dette er tjenester til sårbare og utsatte grupper, og da er det viktig at det er under god kontroll. Dersom disse selskapene for eksempel går konkurs, vil viktige tjenester bli borte over natta, sier Nord.

Geir Røsvoll i samtale med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Røsvoll mener sakene i Utdanningsnytt og E24 viser at det ikke har skjedd så veldig mye.

– Politikerne har fått gjort noe med barnehageloven gjennom et kompromiss mellom høyre- og venstresiden. Hvis det følges opp, kan det føre til bedring. Men så lenge barnehager og barnehagebygg fortsatt er «big business», er jeg bekymret, sier han.

– Private aktører har vært viktige for å sikre nok barnehageutbygging, og det er lite som tyder på at de driver dårligere enn offentlige barnehager. Kan vi ikke bare akseptere at noen blir rike av dette, så lenge det fungerer?

– Når vi ser så konkrete eksempler på at utenlandske investeringer og høye husleier får effekt på hva barnehagene sitter igjen med til drift, er vi nødt til å si ifra. Vi anerkjenner behovet for de private barnehagene, men dette må reguleres så godt at det ikke er mulig å hente ut midler på bekostning av tilbudet til barna og de ansatte.

Han peker også på at mange av barnehagebyggene er reist gjennom gunstige støtteordninger fra stat og kommune, og at flere utbyggere har fått billige tomter.

– Når du får så gode rammevilkår for å bygge en barnehage, hvor rimelig er det at du bare selger bygget etter noen år? Uten at kommunen, som har gitt disse gode rammene, sitter igjen med noe. Prinsipielt mener jeg at når noen kan hente ut store gevinster fra å drive barnehager og skoler, vil det utfordre tilbudet som skal gis til ungene, sier Røsvoll.

Barnehagemilliardene

I 2003 ble politikerne enige om en av Norges største velferdsreformer. De ville bygge barnehager til alle med god hjelp fra private aktører. 

I dag er flere barnehagemilliardærer på listen over Norges rikeste.

De siste årene har de solgt barnehagebygg ut av landet for over 14 milliarder kroner.

Barnehagemilliardene er en artikkelserie fra Utdanningsnytt og E24.

Her finner du de andre artiklene i serien:

Over 200 nordmenn har tjent millioner på å selge barnehager

Ut mot barnehagesalg: – Enormt behov for kontroll

20 barnehagesalg ga to milliarder i gevinst

Pengemaskinen

Barnehagekjempe saksøker staten

Tjente milliarder på barnehagebygg: – En stor glipp fra statens side

Barnehagefamilie har tatt 400 millioner i utbytte

Barnehagemilliard flyttet til Sveits-eid selskap

Vil ha maksgrense for barnehagehusleie 

Spår dyster fremtid for private barnehager: – Blir slaktet

Læringsverkstedet tapte mot staten i retten

Storsalg av barnehagebygg bekymrer Nordtun

Norske barnehager betaler 970 millioner i husleie til utlandet

Finanskjendisenes barnehageflipp

Røkke blir storeier av barnehagebygg

Håver inn milliardhusleie: – Det er løp og kjøp

LO-lederen langer ut mot husleiemilliard

Kjøper barnehager - kvitter seg med byggene

Måtte punge ut 36 millioner etter “Project Grand Larry”-fiasko

Ber Ap snu om barnehagemilliarder: – På tide å gro en ryggrad

Her er kommunen husleieversting: – Vi taper store penger hvert år

Kostnadene eksploderte da barnehagene ble solgt

Hun mener denne halve setningen gir mer kontroll med pengene til private barnehager

Mener å ha lukket døren for flere Røkke-kjøp

Slår alarm om ny barnehagelov: - Kun ideologi

Debatt: Hvem finansierer barnehagebyggene?

Debatt: Røkke har blitt velferdsprofitør

Debatt: «Som privat næringsaktør er jeg direkte flau over egen stand»

Debatt: Skru igjen pengekrana

Debatt: Privat eierskap styrker norsk barnehagesektor

Debatt: Når ble barnehage business?

Powered by Labrador CMS